Gerd Liv Valla og LOs håndtering av Ingunn Yssens angrep er et lærebokeksempel på dårlig krisehåndtering.

Av Anders Cappelen
(Publisert i Dagens Næringsliv 16/1 2007)

Det er nesten ufattelig at en ressurssterk og ”medieintensiv” organisasjon som LO er så dårlig skodd for å håndtere en omdømmekrise. Valla og LO har til nå begått de fleste grove feil det er mulig å gjøre i Yssen-saken.

LES OGSÅ: «Slik tok Yssen Valla»

Feil 1: Intet worst case-scenario. Valla og LO har åpenbart ikke tatt inn over seg hvilken tikkende bombe man satt på etter at DN i november i fjor skrev om konflikten mellom Yssen og Valla.

Feil 2: Benektelse av krisen. ”Ikke rot i virkeligheten”, ”Jeg har ingen konflikt med Yssen”, sier Valla på pressekonferansen den 11. januar. Omringet av et fulltallig pressekorps er det som om hun enda ikke forstår at hun er midt oppe i en konflikt som er i ferd med å utvikle seg til en alvorlig omdømmekrise. Med sin benektelse tar hun det første spadetaket for å undergrave egen troverdighet.

Feil 3: Manglende empati. I en krise hvor menneskelige lidelser er involvert, er det god folkeskikk å uttrykke empati med dem som lider. Hadde Valla uttrykt medfølelse med Yssen og ikke sagt noe mer, kunne hun raskere lagt saken død. ”Den vi først og fremst må tenke på nå, er Ingunn”, ”Vi må ha respekt for Ingunns følelser” osv. Og deretter: ”Alle kan gjøre feil, og har vi gjort feil her, vil vi gjøre alt vi kan for at ikke dette skal gjenta seg”. Med en slik respons ville hun lettere avverget Yssens karakterangrep. Men Norges mektigste kvinne forstår ikke at denne saken først og fremst dreier seg om troverdighet og anstendighet.

Feil 4: Stopper ikke snøballen. Når en krise først har brutt ut og alle mediene ”er på”, er det om å gjøre å legge saken krisen dreier seg om død så raskt som overhodet mulig. Valla velger motsatt strategi. Hun tyr til motangrepet. Beskylder Yssen for å lyve. Gir fra seg lange skriftlige og giftige forsvarstaler. Siterer fra fortrolige medarbeidersamtaler. Hun bærer stadig mer ved til bålet, og gir Yssen og mediene alt de trenger for å kjøre saken for hva den er verdt. Og det hjelper lite hva Valla sier og gjør. Det er Ingunn som har vunnet kampen om ”det moralske høydedraget”. Hun har alt for mye og god ammunisjon til at Gerd Liv er i nærheten av å komme opp på haugen.

Feil 5: Ikke forberedt på opplagte spørsmål. Når du innkaller til pressekonferanse, er første bud å være forberedt på alle tenkelige spørsmål. Særlig de negative. Men hva er det Valla presterer å svare? At ingen har kommet til henne og klagd på dårlig arbeidsmiljø! Hallo! Hvor mange av Stalins medarbeidere tok opp med sjefen at miljøet på jobben ikke var det beste?

På pressekonferansen går Valla også ned på detaljnivå om hva som ble sagt og ikke sagt, og bryter dermed en gylden regel: Å bare holde deg til overordnede budskap når du har en dårlig sak. Hun gjør videre den samme feilen som i sin tid felte Terje Rød Larsen: Setter ikke strek for antall spørsmål.

Feil 6: Tar ikke høyde for pressens presentasjonsteknikker. Det er lett å gjette hvordan mediene vil fremstille Valla hvis de får sjansen. Som en beinhard, arrogant og maktglad kvinne. Valla gir dem alle bildene de trenger. Av en stålsmilende, erkesta kvinne med haken opp og, som DN skriver, ”kom-igjen-hvis-du-tør”-mine, blottet for vilje og evne til å ta selvkritikk.

Feil 7: Overlater arenaen til angriperen. Torsdag kveld den 11. januar velger Valla å spise torskemiddag med LO-sekretariatet. I Redaksjon EN og i nyhetsinnslag på NRK og TV 2 utover kvelden er det Yssen som ruler. Hun alene får legge premissene for dekningen i den sterkeste og mest ”emosjonaliserende” kanalen, og derved også for de andre medienes videre dekning av saken.

Feil 8: Feil kanalvalg. Å stille opp på et underholdningsprogram som Først og Sist når du som leder angripes av en ansatt som er blitt syk av jobben, gir et helt galt signal.

Man fristes til å tenke at LOs håndtering av denne krisen er en bekreftelse på Yssens påstander. At ingen av LO-lederens rådgivere tør å være kritiske og gi de rådene hun trenger. Et dårligere utgangspunkt for å håndtere en omdømmekrise, kan man vanskelig tenke seg.

LES OGSÅ: Fra Tiger til Cheetah (om Tiger Woods omdømmekatastrofe)