Hvor er Aftenpostens sjefsredaktør i debatten om vesenlighetskriteriets sørgelige skjebne i norsk journalistikk, og hva mener han om sin arbeidsgivers akrobatiske forsøk på å ta kontroll med rundt 75 prosent av landets mest interessante redaktørjobber i papir- og nettaviser?
Av Anders Cappelen
(Publisert i Aftenposten 6/3 2007)
Fredag 2. mars skriver Trygve Aas Olsen, fagbladet Journalistens redaktør, en skjellsettende kronikk i Aftenposten om sakene mediene beviselig glemte. Om redaktører som har fortrengt vesentlighetskriteriet i sin iver etter å teppebombe oss med livsstil-, forbruker-, sports- og kjendisstoff. Og om forskning som dokumenterer utstrakt kobling mellom tekst og reklame i avisbilag.
Aas Olsen retter et blodig angrep på måten norske redaktører forvalter sitt samfunnsoppdrag på, og på den journalistiske kultur de har dyrket frem. Man skulle forsverge at ingen redaktør verdt navnet kunne la denne kritikken stå uimotsagt. Akkurat som man var sikker på at sjefsredaktøren i en ledende avis som Aftenposten ville benytte sin posisjon til å mene noe om det forhold at vi med Media Norge-fusjonen står overfor det kanskje sterkeste strukturelle inngrepet i norsk presse siden krigen.
Torsdag 8. mars stiger så sjefredaktør Hans Erik Matre ned fra redaktørtårnet og ytrer seg i Aftenposten. I et ”Medieblikk” mener han om journalistikk. Men ikke om vesentlighetskriteriet. Heller ikke om de åpenbare problemene ved at et børsnotert konsern kan komme til å få kontroll med kanskje 75 prosent av avisopplaget i de største byene (og derved også et flertall av de største nettavisene). Nei, når sjefredaktøren for en gangs skyld skriver under eget navn i egen avis, er det for å mene om blogging, eller karaokejournalistikk som han kaller det.
Stillheten i Aftenposten etter Trygve Aas Olsens kronikk er til å ta og føle på. Det har også vært dørgende stille i avisens spalter om de siste dagers avdekking av Schibsteds desperate maktspill og finurlige finansoperasjoner på generalforsamlingen i Stavanger Aftenblad, om at Børsen nå undersøker saken. Man skal ikke tro at Matres 22 500 Schibsted-opsjoner har noe med dette å gjøre. Men de synlige og usynlige konsekvensene ved at ett og samme børsnoterte konsern er i ferd med å få en tilnærmet monopolstilling som arbeidsgiver for redaktører i store papir- og nettaviser i Norge, er ikke til å kimse av.
To redaktører i den sosialdemokratiske avisen Demokraten sluttet for å bli hotelldirektører. Den ene begrunnet jobbskiftet med at det er store likheter mellom et hotell og en avis.
Les også:
Schibsted svekker pressens legitimitet
Ubesvarte Media Norge-spørsmål