Undertegnede skrev i Dagens Næringsliv 27. september at kanskje 25 prosent av alle PR-jobber er og må være konfidensielle. Det er beleilig for Paal Espen Hambre og Lars Sæthre å overse dette når de i DN angriper meg for å være ukjent med betydningen av kundekonfidensialitet. Men særlig redelig er det ikke.
Av Anders Cappelen (publisert i Dagens Næringsliv i oktober 2007)
LES OGSÅ: Hva er galt med PR-bransjen?
Selv om en viss andel PR-oppdrag aldri kan brettes ut offentlig, viser erfaring i andre land til fulle at det er flere nok igjen til å lage PR-konkurranser med store positive ringvirkninger. Derfor er det feigt at PR-aktører gjemmer seg bak kundene sine for å forsvare hvorfor de offentlig kritiserer den planlagte Gullkorn-konkurransen.
Når noen byråer har kunder som ikke har problemer med at jobber blir offentlig kjent, har selvsagt andre av en viss størrelse det også. Det er merkelig at når britiske PR-kunder ser seg tjent med at jobber meldes på i konkurranser, så skal det samme være så veldig skadelig for norske PR-kunder. Kundenes gevinst er at de fremstår som innovative i bruken av virkemidler, og at de får mer oppmerksomhet om egen virksomhet, produkter og tjenester.
Omdømmeøkeren Paal Espen Hambre
Paal Espen Hambre er blant dem som bare gjør PR-jobber hvis detaljer ”ikke kan gjøres tilgjengelig for allmennheten”. Nye og ukjente Hambre & Partners har fem ansatte og tilknyttede rådgivere som ifølge eget nettsted gir råd til noen av ”verdens ledende bedrifter og organisasjoner” (sic). Målet er å maksimere kundens ”topp- og bunnlinje gjennom å øke dets samlede omdømme”. Omdømmeøkeren Hambre ”genererer på vegne av sine klienter daglige klipp og reportasjer i norske medier”, ifølge eget selvskryt. Likevel er det umulig for Hambre å være med i en konkurranse hvor byråer som ifølge ham bare skaper ”enkel presseomtale”, har en fordel. Gullkorn har disse kategoriene: virksomhetsprofilering, produktprofilering, holdningskampanjer, åpen klasse og årets hederspris. Hvordan kritikerne får dette til å bli en ren produkt-PR-konkurranse, er uklart. (Hambre er i dag leder for Arctic PR, et knøttlite PR-byrå som ikke er medlem av KOMM – Sertifiserte kommunikasjonsbyråer).
Lars Sæthre og JKL gjør tydeligvis heller ingen jobber som kan beskrives uten at det skader kundene. Her er noen av de 27 kategoriene i den britiske PR-organisasjonen CIPR’s PR-konkurranser: Beste bruk av nye medier, kampanje for non-profit-organisasjoner, kampanje for helsefremmende tiltak, kampanje for å synliggjøre virksomheters samfunnsansvar, internkommunikasjon, beste kundeblad, beste årsrapport, beste nyhetsbrev, beste nettsted, årets unge PR-rådgiver, internasjonal PR, kampanje for å understøtte tiltak i offentlig sektor, og bruk av planlegging, research og evaluering. Mener Sæthre at hensyn til kundekonfidensialitet gjør det umulig å delta i slike konkurransekategorier? Hvorfor ikke prøve å se hva Gullkorn kan bli og bidra til dette, i stedet for bare å ødelegge alt før konkurransen er avholdt?
I motsetning til Hambre & Sæthres, er Gullkorn-innlegget til Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese konstruktivt. Men jeg er uenig i at det ikke gir mening å sammenligne Gullkorn med journalistenes SKUP-konkurranse. Mye av hva PR-rådgivere gjør, og særlig på publicity-feltet, påvirker ikke bare pressens dagsorden, men også vinklinger og innhold i mange mediesaker. I et demokratiperspektiv er det viktig at profesjonelle kilders metoder blir gjort kjent.