For bedrifters og organisasjoners talspersoner er det direkte uansvarlig å ikke vite hvordan Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14 kan utnyttes når man angripes i pressen.
Av Anders Cappelen (Publisert i Dagens Næringsliv 11/8 2009)
Les også:
Presseetikk som PR-verktøy
«Fordeler og ulemper ved å klage til PFU»
Som rådgiver for virksomheter som angripes i pressen, ser jeg stadig at det beste vernet ligger i pressens eget etiske regelverk. Men hvor mange profesjonelle kilder kjenner til VVP 4.14?
4.14 inneholder den desidert viktigste rettigheten pressen har tildelt virksomheters talspersoner: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.”
I et omdømmeperspektiv er samtidig imøtegåelse ekstremt viktig. Første oppslag blir normalt størst, og inntrykket som her dannes har størst gjennomslag. Like alvorlig er at ikke-imøtegåtte beskyldninger blir liggende ute i nettversjoner til evig tid, med mindre den første saken blir felt i norsk presses ”høyesterett”, Pressens Faglige Utvalg (PFU).
På junimøtet i PFU var det nok en gang brudd på 4.14 som førte til flest fellende uttalelser. (Tar man for seg de siste års PFU-fellelser der virksomheter har vært klagere, står 4.14-brudd for sikkert minst 75 prosent). ”Det er ikke godt å si” hvorfor det alltid er slik, sa Redaktørforeningens generalsekretær, Nils Øy, den 21. juli. Jeg mener det er fire enkle forklaringer.
Vinkelpresset Saker der alvorlige beskyldninger rettes mot virksomheter, er blant pressens favoritter: konfliktorienterte saker med sterk kritikk av noen med makt. Da brer blodtåka seg lett i redaksjonslokalene. Gis den angrepne en for god mulighet til å forsvare seg, svekkes vinkelen, og sjansen for førstesideoppslag som siteres Medie-Norge rundt, reduseres.
PFU har tidligere fått kritikk for å frikjenne redaksjoner selv om de bare slapp en angrepet virksomhet marginalt til orde. Til nå i 2009 har utvalget vist større vilje til å felle dersom angrepne virksomheter ikke har fått imøtegå beskyldninger på en skikkelig måte. Kilderåd: Når du intervjues i omdømmeskadelige saker, insister på å bli konfrontert med samtlige anklager som vil bli rettet mot din virksomhet, og dokumenter ditt krav med e-post og båndopptak. Men husk: det er bare faktiske opplysninger du har rett til samtidig imøtegåelse av. Avstå fra vidløftige forsvarstaler. Og be alltid om sitatsjekk.
Manglende 4.14-kunnskap i pressen I sitt forsvar i en klagesak PFU behandlet i juni, hevdet Østlendingens daværende ansvarlige redaktør, Morten Stenberg, at fordi klager var en institusjon (en skole), var det ikke så farlig om den ikke fikk imøtegå beskyldninger før dagen etter at de var publisert. Østlendingen ble felt så det suste, og Stenbergs argumentasjon bekrefter hva sentrale pressefolk selv sier: norske journalister kjenner ikke eget etiske regelverk godt nok. Kilderåd: forvent aldri at journalister og redaksjonsledere kan eller forstår VVP-reglene selv om de later som de gjør det. Men vær sikker på at du gjør det selv før du påpeker det.
4.14 eneste VVP-regel som gir tilnærmet objektivt tolkningsgrunnlag Alle andre regler som beskytter profesjonelle kilder åpner for subjektiv tolkning. I det 100 prosent pressekontrollerte PFU vil de med få unntak slite når de viser til andre regler. 4.14 er grei slik: enten har man fått imøtegå sterke beskyldninger, eller så har man ikke. Kilderåd: Konsentrer deg om 4.14 når du prøver å forsvare deg, og hvis du klager til PFU.
Grandiost selvbilde Norske journalister tar sin rolle som maktas vaktbikkje og lille-mann-forsvarer ytterst alvorlig. Det synes å være nesten umulig for mange å innse at de kan opptre uetisk når de dekker virksomheter og maktpersoner som kanskje har gjort noe kritikkverdig. I sin retthaverskhet og fartsblindhet glemmer de lett at den angrepne har rett til anstendig samtidig forsvar. Klarest ser man dette når presseorganer forsvarer seg i PFU. De blånekter alltid på alt, og innrømmer så å si aldri feil. I en PFU-dom i mai het det følgende: ”Utvalget er derfor sterkt uenig når NRK mener retten til samtidig imøtegåelse i dette tilfellet er fullgodt ivaretatt.” NRK, som benektet hele veien at feil var begått, ble i denne saken felt for brudd på hele tre VVP-regler. Kilderåd: Forvent at din virksomhet i konfliktsaker alltid vil anses som skurk, og at journalistene ser seg selv som hvite riddere som kjemper Det Godes kamp og aldri gjør feil.
(NRK-redaktør Frank Kristensen publiserte en kommentar til denne artikkelen, som Anders Cappelen besvarte med «Logisk NRK-brist«.