Tilsvar til NRK-redaktør Frank Kristiansen

Av Anders Cappelen
(Publisert i Dagens Næringsliv 20/8 2009)

(Kristiansen hadde skrevet et tilsvar til «Presseetikk som PR-verktøy«)

Etter pkt. 4.14 i Vær Varsom-plakaten plikter pressen å gi en angrepet part rett til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger. Manglende oppfyllelse av denne regelen fører til klart flest fellelser for brudd på god presseskikk i Pressens Faglige Utvalg. Når NRK-redaktør Lars Kristiansen skylder på pr-rådgivere som råder talspersoner til ikke å gi sin versjon, må dette bero på en misforståelse. For takker kilder nei til samtidig imøtegåelse, er det jo ingen redaksjon som blir felt for 4.14-brudd.

Kristiansen skriver i DN at største hindring i det daglige arbeidet med samtidig imøtegåelse, er PR-rådgivere som anbefaler sine oppdragsgivere å ikke å svare. Dette stiller jeg meg undrende til. PR-rådgivere som måtte gi slike råd, gjør i så fall ingen god jobb. Det er ytterst få, om noen saker der man som angrepet part ikke er tjent med å benytte retten til samtidig imøtegåelse. Forutsatt at man er godt forberedt og vet å ta vare på sine rettigheter.

Det er blitt populært blant pressefolk å fremstille PR-rådgivere som informasjonshindre. Men PR-bransjens råd nummer én til den som ønsker å bruke medienes redaksjonelle plass som kommunikasjonskanal over tid, er jo å fjerne hindre mellom journalister og kilde. Talspersoners mest effektive grep i det presserelaterte PR-arbeidet er å hjelpe journalistene til å gjøre en god jobb, og å bygge opp et konstruktivt forhold til journalister som dekker eget felt.

Hva som imidlertid er dypt frustrerende for mange journalister, og særlig journalister med tunnelsyn som skal frem til et forhåndsbestemt resultat og vinkel, er å møte en profesjonell motpart som kjenner sine rettigheter og stiller krav. Da skrikes og ropes det høyt om samfunnsoppdrag og redaksjonell integritet. Aller høyest ropes det i to av norsk presses tidvis mest useriøse redaksjoner: TV Hjelper deg og NRKs Forbrukerinspektørene.

Selvfølgelig må kilder kunne stille krav for å sikre et rettferdig forsvar når man angripes i pressen. Og selvfølgelig er det nonsens å nekte å imøtekomme ethvert krav av integritetshensyn. Da NRK Brennpunkt rettet søkelyset mot analyseselskapet Econ, aksepterte man daværende adm. direktør Kjell Rolands vilkår for å stille opp til intervju, nemlig at en uredigert del av intervjuet skulle inngå i innslaget. Arild Aspøy skrev følgende i ”Metoderapport for dokumentaren ’Maktens Midler’”: ”Og erfaringene med å gi Roland såpass mye råderett var egentlig gode; vi fikk intervjuet og vi fikk konfrontert ham på en skikkelig måte.”