Konflikten mellom den ferske forskningsjournalisten Harald Eia og forsker Willy Pedersen tydeliggjør interessante spørsmål om presseetikk og forholdet mellom journalist og kilde.
Av Anders Cappelen
(Publisert i Kampanje.com 7/10 2009)
Kan Pedersen trekke seg?
Willy Pedersen har sendt brev til NRK og bedt om at hans bidrag i serien ”Hjernevask” trekkes. Det har han etter Vær Varsom-plakatens (VVP) punkter 1.3, 2.2 og 3.8 åpenbart ikke rett til. Med mindre han da har sikret seg en slik rett i forkant av intervjuene, hvilket han tydeligvis ikke har. Etter VVP er det slik at eiendomsretten til en kildes uttalelser går over til journalist og redaksjon i det øyeblikk de er ytret. Som kilde har man senere kun rett til å korrigere faktiske feil (VVP 3.8).
For NRK og andre seriøse presseorganer er det uholdbart om kilder skulle kunne trekke intervjuer når de ikke er fornøyd med måten de blir fremstilt på. Hva slags presedens ville det ikke skape om NRK godtok Pedersens høyprofilerte tilbaketog?
Kollega fikk godkjenningsrett
Men hva om Pedersen hadde forbeholdt seg retten til å trekke seg? Hans forskerkollega Jørgen Lorentzen, som også deltar i ”Hjernevask”, gjorde det. I Aftenposten 27. september heter det at han har ”fått garanti for at han skal få se og godkjenne både samtlige klipp med ham og sammenhengen de står i”. Lorentzen har med andre ord fått godkjenningsrett når det gjelder eget bidrag, og må da kunne trekke seg om han ikke er fornøyd.
Hva er god presseskikk?
Er det i strid med god presseskikk å gi kilder mulighet til å sikre seg mot tendensiøs redigering og misbruk av uttalelser? Redaktør i NRK Forbrukerinspektørene, Frank Sivertsen, mener det. Han avviser ethvert ønske fra kilder om å sikre seg mot tendensiøs redigering med at dette er i strid med VVP.
Andre i NRK ser det annerledes. Da NRK Brennpunkt rettet søkelyset mot analyseselskapet Econ, aksepterte man daværende adm. direktør Kjell Rolands vilkår for å stille opp til intervju, nemlig at en uredigert del av intervjuet skulle inngå i innslaget. Arild Aspøy skrev følgende i ”Metoderapport for dokumentaren ’Maktens Midler’”: ”Og erfaringene med å gi Roland såpass mye råderett var egentlig gode; vi fikk intervjuet og vi fikk konfrontert ham på en skikkelig måte.”
Kilder har lite behov for å gardere seg mot misbruk av uttalelser når de intervjues av seriøse journalister. Men møter man journalister som har en agenda og skal ha en bestemt vinkel, stiller saken seg ganske annerledes. Det sier seg selv at for kilder ville det da være uansvarlig å ikke stille krav for å sikre en rettferdig gjengivelse av uttalelser. Og selvfølgelig er det sludder når journalister avviser ethvert slikt krav med at de strider mot god presseskikk.
Elegant ’damage control’
Willy Pedersens håndtering av den negative måten han forventer å bli fremstilt på i ”Hjernevask”, er ellers imponerende. Ved å skrive et innlegg i Aftenposten hvor han sterkt kritiserer Harald Eias forskningsjournalistiske virksomhet, startet han en stor debatt nettopp om Eias metoder da han intervjuet Pedersen. Skulle han komme skjevt ut når programmet går på lufta, vil mange forholde seg til dette i lys av denne debatten. Pedersens mottiltak lyktes fordi Harald Eia er A-kjendis og regnes som en av Norges morsomste mennesker, fordi ”Hjernevask” er en stor og muligens nyskapende NRK-satsning, og fordi Pedersen selv er en kjent forsker.