Kryss i taket! Redaksjonsleder Frank Sivertsen i FBI, NRK angriper PFU for slumseri. Selv om Vær Varsom-plakaten (VVP) sier at ”Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle”, ville det være en overdrivelse å si at vi er vel forspent med pressesøkelys mot ”pressepolitiet”.
Av Anders Cappelen
(Publisert på Journalisten.no 29/10 2009)
Som kjent er det få ting journalister og redaksjonsledere misliker mer enn å bli kritisert. Så var det da også PFU-leder Odd Isungsets (TV 2) kritikk av FBI for å være slumsete som utløste Sivertsens uvanlige internkritikk.
Harelabb med sakspapirer?
Sivertsen påpeker for det første det påfallende i at PFU-medlemmer, ”nestorene innenfor norsk presseetikk”, konsekvent roter i bruken betegnelsene ”tilsvar” og ”samtidig imøtegåelses”. Ettersom det ifølge VVP vitterlig dreier seg om to forskjellige ting, er dette noe som lenge har forundret den som følger PFUs virksomhet.
Mer alvorlig for PFU er det at FBI-sjefen stiller spørsmål ved hvor grundig PFU-medlemmene leser sakspapirer (noe undertegnede har gjort har skrevet om i Aftenposten) Som vi kunne se på web-tv, diskuterte PFU i klagesaken mot FBI om ikke redaksjonen burde ha hentet inn ”tilsvar” fra solarier som var nevnt i tv-innslaget. Dette til tross for at det, som Sivertsen påpeker, fremgikk av sakspapirene at disse henviste FBI til Norsk Solariumsforening for å få ”samtidig imøtegåelse”.
Kjempedugnad
Men er det egentlig så rart at utvalget kan slumpe til å slumse i enkeltsaker? Når de gratisarbeidende (de tre fra allmennheten får kr. 1500 per møte) PFU-medlemmene (hvorav nesten alle har arbeidskrevende jobber) på 11 møter i året skal avgi uttalelser i 15 saker i snitt (2007-tall) som hver genererte 25 sider i snitt (forsiktig anslått), er det da mulig å unngå slumsing? At endringer og presiseringer i de innstilte uttalelsene som utvalget ser behov for alltid skal uføres ”i pausen”, synliggjør tidspresset og kapasitetsproblemene.
PFU, som driftes over et budsjett på fire millioner kroner i året, er for de aller fleste i praksis eneste rettssikkerhetsmekanisme når man rammes av maktmisbruk i pressen. Det er derfor all grunn til å gi en presseetikkens forkjemper som FBI-redaktør Sivertsen honnør fordi han tar seg bryet med å rette et kritisk søkelys mot PFU i det offentlige rom.
Ja til PFU på web-tv
PFU-medlem Eva Sannum ønsker en slutt på Journalistens overføring av PFU-møter på web-tv. Dette burde alle gode krefter motsette seg. Åpenhet er fundamentalt for pressen. Da kan ikke den samme pressen stenge døra når klager på presseorganer behandles.
Det er forståelig at enkelte PFU-medlemmer ikke liker offentlighetens kritiske lys, for det er virkelig pinlig å se hvor syltynt noen av dem har forberedt seg på enkelte av sakene når de føler de må si noe. Dette er selvsagt nok et argument for hvorfor PFUs saksbehandling ikke hører hjemme i et avstengt rom. Er det noen som virkelig må tåle og bør få kjenne hvordan det er få offentlighetens kritiske lys rettet mot seg, er det landets nestorer i presseetikk.
LES OGSÅ «TERNINGKAST TIL PFU»
Dårlig dag for PFU
Solid av PFU
Formsterkt PFU
Grundig, men ujevnt PFU