”Det som skulle være en informasjonstjeneste i staten fungerte som en trenerende og nesten saboterende aktør”. Dette er årets SKUP-vinneres harde dom over Det norske forsvars kommunikasjonsavdeling.
Av Anders Cappelen
(Publisert på E24 20/4 2010)
I sin vinnersak ”Under radaren” avdekket Dagens Næringsliv-journalistene Trond Sundnes og Gøran Skaalmo kameraderi og misbruk av offentlige midler i hundremillionersklassen. Deres saker om hvordan to tidligere militærpiloter fikk et sugerør ned i gamle kollegers budsjettlommer for å lage radar, er norsk gravejournalistikk på sitt beste.
Informasjonshær gikk i forsvar
I sin SKUP-metoderapport beskriver Sundnes og Skaalmo hvordan de etter måneders utfordrende arbeid klarte å avsløre hva som meget vel kan være grov korrupsjon. Dette skjedde i første omgang ikke på grunn av, men til tross for Forsvarets mannssterke informasjonsenheter.
Springende tidspunkt
I Forsvarets kommunikasjonsavdeling hevder man at DN-journalistenes beskyldninger om trenering og sabotasje er urettferdige, og at den tvert imot gjorde en kjempeinnsats for å skaffe dem dokumentene de jaktet på. Etter at sakens alvor ble klart, og da det var åpenbart at Trond Sundnes og Gøran Skaalmo aldri kom til å gi seg, synes det å være enighet om at Forsvarets PR-folk hjalp journalistene så godt de kunne i deres ytterst samfunnsgagnlige arbeid. Det vonde spørsmålet er hva de gjorde i første runde.
Forsvarsmur
Ifølge Sundnes og Skaalmo møtte de til å begynne med en nærmest ugjennomtrengelig vegg da de henvendte seg til Forsvaret for å nøste opp saken. I motsetning til i andre offentlige etater som også var involvert, fikk de ikke de dokumentene de ba om, ingen ville stille til intervju, og de opplevde å bli utsatt for desinformasjon. At ledere og jurister i Forsvaret tydeligvis har minimal kunnskap om Offentlighetsloven, er også til syvende og sist kommunikasjonsavdelingens ansvar.
PR-misforståelse
Når PR som fag har et negativt rykte i Norge, er årsaken først og fremst at journalister ofte og gjerne betegner PR-folk som ”informasjonshindre”, ”manipulatorer” og ”PR-agenter”. Med bakgrunn i både journalistikk og PR, er det denne kommentators mening at disse beskyldningene er urettferdige og i det store og hele feil. Grunnen er at det ville være elendig PR-arbeid å prøve å manipulere journalister, være informasjonhinder og holde tilbake informasjon som samfunnet har en legitim interesse av at skal bli kjent. Dette er jo dømt til å skade forholdet til nøkkeljournalister, og ikke minst påføre virksomheten og dens lederes omdømme alvorlig skade.
Uværs-PR
Å jobbe med PR (kalles også kommunikasjon, informasjon eller samfunnskontakt) når det er pent vær, er ikke spesielt vanskelig. Det er i de kontroversielle og potensielt omdømmeskadelige sakene man som PR-arbeider viser hva man egentlig er god for. Oppsiden er stor for å bruke PR som virkemiddel i en virksomhets markedsføring (også kalt omdømmebygging). Men nedsiden er mye større om man håndterer de tøffe sakene feil.
Forsvars-skandale
”Det er ikke saken som kan være ødeleggende, men håndteringen”. Dette er læringen fra en lang rekke kriser. Enhver som har lest Sundnes og Skaalmos saker, kan ikke unngå å bli sjokkert over den mangel på kontrollrutiner og det kameraderi som gjorde det mulig for to tidligere militærpiloter, Ocas-gründerne Morten Mørk og Rolf Bakken, å ta ut 20 millioner kroner i aksjeutbytte fra selskaper som Forsvaret puttet nærmere 100 millioner inn i, uten å få noe tilbake. Dette er selvfølgelig en ødeleggende sak i seg selv for Forsvaret. Den skjedde imidlertid i årene 2001-05, og om nåværende ledelse straks hadde lagt alle kort på bordet, beklaget osv., ville omdømmeskaden blitt mindre omfattende. Men om man i en slik situasjon prøver å hindre journalister som på vegne av samfunnet gjør en innsats for å avdekke misbruk av offentlig midler og kameraderi, blir alt straks mye verre.
Helsvart etterlatt inntrykk
Inntrykket vi som har lest DNs saker sitter igjen med, er 1. at Forsvaret for få år siden var komplett utdugelig når det gjelder inngåelse, kvalitetssikring og oppfølging av kontrakter, 2. at en rekke personer hele veien til topps i ledelseshierarkiet har lukket øynene for interessekonflikter og habilitetsspørsmål, og 3. at dagens Forsvarsledelse og kommunikasjonsavdeling sviktet i den kritiske fasen da noen begynte å stille ubehagelige spørsmål.
Skader PR-faget
Fordi saken bekrefter toneangivende pressefolks anklager om informasjonshindring og manipulasjon, skader Forsvarets Radargate indirekte også omdømmet til alle som arbeider med PR. Men det bør ikke være slik at noen få yrkesutøveres slette jobb, skal gjelde som bevis for hva PR egentlig er og hva PR-folk driver med. Om en journalist blir felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk, sier vi jo ikke at alle norske pressefolk er dårlige og utetiske journalister.