Det undergraver tilliten til pressen at NRK Brennpunkt gjentatte ganger dømmes for uetisk og uholdbar journalistikk i PFU, skriver Anders Cappelen.

 

Kronikk publisert i Dagens Næringsliv 29. juni 2012

Les også Godtroende Skup

NRK Brennpunkt har i løpet av to år rettet kraftige angrep mot to av Norges største og viktigste samfunnsinstitusjoner. Begge gangene viste de seg å være basert på slett journalistisk håndverk.

I 2010 fikk Brennpunkt og NRK.no sviende kritikk av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha hengt ut og mistenkeliggjort DNBs bokføringstekniske virksomhet på Cayman Islands på totalt sviktende grunnlag. De ble felt for faktafeil, utelatelse av sentral informasjon og usakelige innhold og presentasjon.

I forrige uke ble Brennpunkt på ny filleristet av PFU, denne gang for grove beskyldninger mot NAV i programmet ”Diagnose mens du venter”. Ikke bare Brennpunkt, men også Dagsnytt, Dagsrevyen og NRK.no ble felt for brudd på god presseskikk på grunn av denne saken, noe som knapt nok har skjedd tidligere. De presseetiske overtrampene bestod i faktafeil, utelatelse av sentrale opplysninger, og at NAV ikke hadde fått imøtegå beskyldninger på en tilfredsstillende måte.

De voldsomme angrepene i beste sendetid var svært skadelig for DNB og NAV. I NAVs tilfelle ble omdømmeskaden forsterket av NRKs oppfølging i Dagsnytt, Dagsrevyen og NRK.no. DNB og NAV er avhengig av tillit i befolkningen, og betydelige ressurser har vært nødvendig for å bøte på skaden Brennpunkt påførte dem. I tillegg kom belastningen for de ansatte når arbeidsgiver utsettes for NRKs kampanjejournalistikk.

Siden 2001 er Brennpunkt felt åtte ganger i PFU for brudd på god pressekikk, og fått såkalt ”kritikk” (en mildere form for fellelse) tre ganger. Gang på gang viser det seg at redaksjonen tar journalistiske snarveier og har et omtrentlig forhold til fakta. Mange av fellelsene skyldes at den angrepne part ikke fikk imøtegå beskyldninger på en tilfredsstillende måte, og at journalistene utelot sentrale saksopplysninger.

Alle er enige om at det er viktig at Brennpunkt retter søkelyset mot virksomheter som DNB og NAV. Men de fleste skjønner også at dette må gjøres på en skikkelig måte. Når man som Brennpunkt inntar rollene som etterforsker, dommer og offentlig gapestokk på samme tid, er det særlig viktig å gjøre et grundig og etisk holdbart journalistisk arbeid.

Brennpunkt, som skulle være var noe av et flaggskip i norsk undersøkende journalistikk, er i dag Norges presseetiske versting som stadig færre tar på alvor. De gjentatte maktovergrepene og PFU-fellelsene har gjort at mange profesjonelle kilder ikke lenger vil ha noe med redaksjonen å gjøre. Noen av Norges største konserner har som prinsipp at spørsmål fra Brennpunkt kun skal besvares skriftlig.

Forholdsreglene og mottiltakene PR-arbeidere har lært seg å ta mot Brennpunkt, er nå i ferd med å bli en del av deres repertoar som også tas i bruk mot den seriøse del av pressen. Slik skader Brennpunkts uetiske journalistikk hele pressen og gjør det vanskeligere å oppfylle samfunnsoppdraget.

Brennpunkt-journalistene som stod bak programmet, Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke, fikk i mars i år Skup-diplom for ”Diagnose mens du venter”, basert på en metoderapport som langt på vei er et falsum. De har tidligere også vunnet selve Skup-prisen. Det er et åpent spørsmål hvordan journalister kan vinne norsk presses gjeveste priser, og samtidig begå en journalistikk som er så slurvete, uvederheftig og uetisk at fire NRK-redaksjoner felles på én gang for brudd på god pressekikk. Da de fikk diplom i år, visste Skup-stiftelsen at ”Diagnose mens du venter” var klaget inn for PFU. Det styrker ikke pressens omdømme at den premierer arbeider som til de grader bryter flere av Vær Varsom-plakatens viktigste bestemmelser.

Det styrker heller ikke tilliten til pressens selvdømmeordning at NRK synes å gi blaffen i alle PFU-nederlagene. I Brennpunkts tilfelle er det åpenbart at de fellende uttalelsene er som å skvette vann på gåsa, og at de ikke får noen konsekvenser.

Hvordan kan det ha seg at lisensfinansierte NRK, som ikke er avhengig av dramatiske innslag for å lykkes i markedet, topper PFU-klagestatistikken? En av presselederne som virkelig har tatt presseetikken på alvor, VGs tidligere sjefredaktør Bernt Olufsen, har følgende forklaring: ”Det kan virke som om en del NRK-journalister anser seg hevet over presseetikkens regler. (…) Både NRK og TV 2 har hatt en tendens til å delegere presseetiske problemstillinger nedover i systemet eller utover til siden. Begge organisasjoner har holdt seg med et knippe advokater til slike formål, mens den øverste ledelse ofte har glimret med sitt fravær.”

For en som (innimellom) lever av å skrive PFU-klager på vegne av klienter, er Brennpunkts vedvarende uetiske journalistikk godt nytt. Men ikke for norsk presse.

 

Anders Cappelen er PR-rådgiver og var rådgiver for DNB og NAV i klageprosessene som førte til at de vant frem i PFU