I en stadig mer fragmentert medieverden er det strategiske medievalget blitt mer utfordrende i presserelatert PR. Stadig flere samfunnstopper velger Dagsnytt 18 når omdømmeskadelige saker skal håndteres i det offentlige rom.
Av Anders Cappelen, publisert i E24 12. november 2012
Trond Giske har i høst vært en flittig gjest i Dagsnytt 18. I forrige uke stilte også Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas opp på Marienlyst klokken 18.
Dagens Næringsliv har i høst rettet et skarpt søkelys mot Vimpelcoms tvilsomme metoder for å kapre mobilmarkedet i ”diktatorbeltet” i Sentral-Asia. Avisen har avdekket transaksjoner som kan tyde på at det russiske selskapet hvor Telenor eier 35 prosent og Baksaas er styremedlem, står bak grov korrupsjon.
DN hevdet tirsdag i forrige uke at Baksaas ikke ville kommentere Vimpelcom-satsningene i diktaturbeltet utover et intervju han ga avisen i midten av oktober. Samme dag svarte han imidlertid på spørsmål om saken i Dagsnytt 18.
Fra et PR-faglig ståsted ville det være helt feil for et selskap som Telenor å dukke unna spørsmål om en så alvorlig sak i det offentlige rom. For talspersoner er det imidlertid langt bedre å møte all-round-journalistene i Dagsnytt 18 enn DNs skarpskodde journalister. Det er særlig to grunner til dette.
For det første får de slippe til uredigert. For kildene er en av de største risikofaktorene ved pressen som kanal at journalister foretar et subjektivt utvalg av deres uttalelser. I de fleste intervjuer gir kildene kontrollen over egne uttalelser til journalist/redaksjon. Unntaket er direktesendinger i radio og TV.
I Dagsnytt 18 kunne Jon Fredrik Baksaas uhindret avlevere sine innøvde hovedbudskap og forsvar i Usbekistan-saken. Han fikk fullføre lengre resonnementer, og brukte ”broer” fra de vanskelige spørsmålene og til egne budskap. Han fikk snakke fritt og lenge om mobiltelefonens forandringskraft og demokratiserende virkning.
For det andre har journalistene i Dagsnytt 18 (og i mange andre av etermedienes nyhetsredaksjoner) begrensede muligheter til å gjøre grundig research i alle sakene som skal presenteres. Dette gjelder særlig programlederen som skal intervjue talspersoner i direktesendinger.
For profesjonelle kilder som skal håndtere omdømmeskadelige saker i pressen, er derfor direktesending og intervju med programleder i studio, førstevalget. Forutsetningen er at man har treningen og erfaringen i å mestre intervjusituasjonen i direktesendinger.
Den 6. november hadde programleder Anne Grosvold flere store saker hun skulle gjennom, blant andre USAs presidentvalg. I motsetning til DN-journalistene, som trolig hadde arbeidet med saken i flere uker, hadde Grosvold og hennes team bare noen timer til disposisjon. Baksaas ble uansett aldri konfrontert med den konkrete korrupsjonsanklagen i DN forrige tirsdag (diktator-datter Gulnora Karimovas selskap skal ha fått over 40 millioner dollar).
Og Jan Egeland, Europa-direktør i Human Rights Watch og ”motparten” i saken, viste seg å være skuffende tannløs. Den tidligere Ap-politikeren var uvillig til å kritisere Telenor og Baksaas´ rolle i saken, heller ikke Trond Giskes mulige ansvar som ”majoritetseier” i Telenor.
For Telenors konsernsjef var det ikke særlig vanskelig å besvare eller omgå Grosvolds spørsmål. For den som ikke kjente saken på forhånd, ga han et godt inntrykk. Mange lyttere ble trolig sittende igjen med inntrykket av at det ikke er så ille at Telenor eier 35 prosent av et selskap som kanskje bedriver grov korrupsjon i et av planetens mest undertrykkende regimer.
Å velge bort en nyhetsledende redaksjon (som har gravd opp den aktuelle saken selv) og favorisere en annen, som for eksempel Dagsnytt 18, står seg ikke spesielt bra i et PR-etisk perspektiv. I «Regler for god kildeskikk» heter det følgende: ” Respekter den innsats et presseorgan som er nyhetsledende i en sak har gjort, og favoriser da ikke andre redaksjoner.”
Det skal her dog understrekes at Jon Fredrik Baksaas faktisk har stilt opp i to fysiske intervjuer med DN, og ifølge Telenor benyttet seg av sin imøtegåelsesrett hver gang DN tilbød ham dette.
I den opprinnelige versjonen av denne kommentaren ble det skapt inntrykk av at Telenor ikke ville stille opp til intervju med Dagens Næringsliv om Vimpelcoms satsning i «diktaturbeltet» i Sentral-Asia. Dette medfører ikke riktighet. Undertegnede beklager at første versjon var misvisende i så måte.