Carl-Erik Grimstad mener i Aftenposten at ett A4-ark ville vært nok for at Nav skulle vunnet frem med sin klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på NRK Brennpunkts ”Diagnose mens du venter”.
Av Anders Cappelen. Publisert i Aftenposten 13/11 2012
Grimstad påstår at han har studert saken i detalj. Da burde han også vite at klagen i virkeligheten var fire klager. NRK Dagsrevyen, NRK Dagsnytt og NRK.no ble også klaget inn for deres oppfølging av Brennpunkt-programmet. Det var fire ulike klager med forskjellige klagepunkter, og alle fire redaksjoner ble felt for brudd på god presseskikk.
LES ANDERS CAPPELENS KRONIKK I DAGENS NÆRINGSLIV OM SAKEN!
En av Norges fremste eksperter på presseetikk, tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen, skrev følgende på sin blogg før PFUs behandling av Nav-klagen:
”Men det å skulle måle programmets enkelte innholdselementer opp mot bestemmelsene i pressens Vær Varsom-plakat er ytterst krevende. PFU-medlemmene må pløye gjennom mer enn 100 sider dokumentasjon om klagesaken. Jeg tør ikke ha en skråsikker mening om PFUs konklusjon på forhånd.”
Påstand stod mot påstand. Det Nav mente var usaklig, påstod NRK var trygt innenfor rammen av pressens samfunnsoppdrag. Hvordan PFU tolket inntrykkene som ble skapt, var avgjørende for utfallet. NRK nektet hardnakket på at noen feil overhodet var blitt begått, og forsvarte seg i meget omfattende og detaljerte tilsvar forfattet av advokater som er spesialister på presseetikk.
Når det gjelder PFU-klagere, må man skille mellom ”vanlige mennesker” og profesjonelle kilder. De siste er alle med jobb eller verv der de må forholde seg til pressen. De har en langt mer utfordrende vei å gå for å få medhold i PFU, der regelen er at ”Maktfolk må tåle mer!”
PFU er slett ingen perfekt domstol, men en til dels uforutsigbar klageinstans som er 100 prosent pressekontrollert. En rekke tilfeldigheter påvirker PFU-sekretariatets og PFU-medlemmenes behandling av klagesaker: Hvem i PFU-sekretariatet som er saksbehandler og skriver det avgjørende sammendraget av sakspapirene, og dennes arbeidspress. Hvor godt PFU-medlemmene leser sakspapirene på forhånd (kan variere sterkt). Hvilke PFU-medlemmer som deltar på møtet som behandler klagen. Hvilket nummer på PFU-møtets saksliste saken får (de som kommer til slutt får ofte en summarisk behandling). Dette er alle faktorer som påvirker utfallet av klageprosessen.
Vær Varsom-plakaten (VVP) gir tilsynelatende enkle og klare svar på hva som er presseetiske brudd. Slik er det dessverre ikke. Alle saker og situasjoner er forskjellige, og det ligger alltid et element av tolkning og skjønn i spørsmålet om en VVP-regel er brutt eller ikke. Bare unntaksvis kan man med sikkerhet si at det foreligger et presseetisk overtramp i saker der profesjonelle kilder er involvert.
Skal du påvise presseetiske brudd, må du må også kjenne til hvordan PFU tolker og praktiserer regelverket. Dette kan bare oppnås ved omfattende studier av PFUs uttalelser i relevante klagesaker.
Grimstad mener visst at PR-rådgivere og advokater som spesialiserer seg på presseetikk ikke har noen rolle å spille i PFU-klageprosessen. Det er det samme som å mene at vi ikke trenger aktorer i rettssaker.
I det kanskje groveste norske ”pressejustismordet” de siste ti år, fant PFU ingen grunn til å kritisere innklagde presseorganer (to leger ved Nordlandssykehuset ble urettmessig beskyldt for å ha fjernet friske organer hos pasienter, PFU-sak 207/10). Hadde klagen i denne uhyrlige saken vært skrevet av en profesjonell, er jeg overbevist om at PFU hadde sluppet å bli påført denne stygge skampletten på sitt ”track record”. Mer om denne saken og om tre andre grove pressejustismord de siste ti år finner du her.
Anders Cappelen skrev Navs PFU-klage som førte til at fire NRK-redaksjoner ble fellt for brudd på god presseskikk.
LES OGSÅ:
Reformér PFU!
PFU er et skalkeskjul
Fordeler og ulemper ved å klage til PFU
HER ER ANDERS CAPPELENS «TERNINGKAST TIL PFU-SAKER:
Grundig, men noe ujevnt PFU
Dårlig dag for PFU
Solid av PFU
Formsterkt PFU