Damli-saken har forhåpentligvis bidratt til økt oppmerksomhet om at vi lever i et samfunn med lavere moral og folkeskikk på nett enn i samfunnet ellers.
Av advokatfullmektig Morten Andreassen i Advokatfirmaet Elden. Han representerer Tone Damli Aaberge og medsaksøker Lene Nystrøm i saken mot Christian Burmeister, sammen med advokat John Christian Elden og advokat Jon Wessel-Aas. Publisert i Dagens Næringsliv 11. mars 2013.
LES OGSÅ: Advokat Jon Wessel-Aas’ artikkel om pressefrihet og privatlivets fred
Jeg registrerte med interesse tidligere journalist, redaktør og nå PR rådgiver Paal Espen Hambres kommentar i DN torsdag 7. mars.
På nettsidene til Artic PR, Hambres arbeidsplass, ser man blant annet at Arctic PR er spesialister på medierelasjoner, inkludert sosiale medier, strategisk PR, myndighetskontakt og krisekommunikasjon. Etter å ha lest hans kommentar, tillater jeg meg å stille et spørsmålstegn ved denne påstanden. Hambre er dessverre ikke den eneste PR rådgiveren som har benyttet anledningen uttale seg om denne saken den siste uken, uten å forholde seg til fakta eller rettstilstand.
Alle mennesker har rett til et privatliv, uavhengig av kjønn, alder og samfunnsposisjon. Dette vernet er Grunnlovfestet og Norge som stat plikter å følge det opp igjennom reglene i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon.
Privatsensitiv informasjon og karakterdrap
Publisering av opplysninger om hvem som har hatt seksuelle forhold til hvem, uavhengig av sannhetsgehalt, eventuelt i utroskap, er åpenbart privatsensitiv informasjon. Forutsatt at informasjonen spres mot ens vilje, har alle mennesker en rett til at deres kollegaer, naboer eller leseferdige barn skal skånes mot slik informasjon.
Dette handler ikke om retten til å gi eller motta opplysninger, ytringsfriheten. Det dreier seg om simpel ondsinnet sladder med karakterdrap som formål. Ytringsfriheten verner om samfunnsdebatten og den offentlige ordveksling, i denne sammenhengen kan det også være nødvendig å offentliggjøre privatsensitiv informasjon, men Hambre kan umulig mene at denne saken er et viktig innlegg i denne debatten?
Forskjellsbehandling av Damli?
Hambre antyder en «forskjellsbehandling» av Damli og andre personer han mener har vært utsatt for tilsvarende behandling. Forskjellen er mest sannsynlig at de andre ikke har tatt til motmæle. Hambre etterlyser likhet for loven, men dette forutsetter at fornærmede påberoper seg denne retten, slik Damli Aaberge gjorde. Vi lærer våre barn at de ikke skal mobbe, og hvis de blir utsatt for det, så skal de si ifra til en voksen. Mener Hambre at dette er feil? At det er lov til å mobbe på nett, og blir man utsatt for det selv, så skal man tie, for da går det fortere over?
Hambre påstår at Damli kjennelsen representerer noe nytt i norsk rettsammenheng, og er et resultat av et kobbel med skarpskodde advokater og deres nettverk. Undertegnede som var forfatter av begjæringen til Byfogdembete, har jobbet som advokatfullmektig i fire uker. Jeg er derfor helt sikker på at dommer Rivedal hverken ble overbevist av min posisjon eller mitt nettverk, men på grunn av min argumentasjon, som var skrevet med god bistand fra mine to kolleger.
Uholdbart av Paal Espen Hambre
Det er mulig at man i PR bransjen bruker både press, nettverk og strategi, men norske domstoler forholder seg til gjeldende rett. I 2007 avsa Høyesterett en kjennelse i Big Brother saken (Anette og Rodney vs. Se og Hør) som slår fast at offentlige personer ikke taper vern mot intime detaljer og personlig informasjon, selv om man har stått offentlig frem med andre detaljer. I Burmeister-bloggen ble flere personer nevnt ved navn, minst en av dem kan ikke karakteriseres som en offentlig kjent person. Mener Hambre at disse personene også bare må godta at de blir uskyldig skadelidte sjikanerte tredjeparter?
Norge har gode lover på dette området, som både ivaretar privatlivets fred og retten til å ytre seg. Utfordringen er respekten for dem, og da spesielt på nett og i sosiale medier. Denne saken har forhåpentligvis bidratt til økt oppmerksomhet om at vi lever i et samfunn med lavere moral og folkeskikk på nett enn i samfunnet ellers. Hambre, og alle andre, bør tenke seg to ganger før man neste gang trykker på «Like» knappen og bidrar til uskyldig nettmobbing, eller som Burmeister, med straffbar og etstatningsutløsende grov sjikane.
Hambre etterlyser likhet for loven. Vi kan garantere at vi vil følge opp eventuelle andre saker slik at de løses på samme måte som i denne saken.