Norsk Presseforbunds etikkutvalg foreslår å avgrense kilders rett til sitatsjekk. Dette vil svekke den offentlige samtalen, og styrke dem med størst makt.

Av Anders Cappelen. Publisert i Aftenposten 6. mars 2013

Ønsker journalister et intervju sterkt nok, aksepterer de alt. Etterspurte kilder vil alltid kunne sette betingelser. Andre kilder vil avstå fra å bli intervjuet hvis sitatsjekken avgrenses. Uskolerte, svake og sårbare kilder, som har mindre mulighet til å stille betingelser, blir skadelidende.

Det er oppsiktsvekkende at Thomas Spence, leder av Norsk Presseforbunds revisjonsutvalg, ikke vet hva sitatsjekk faktisk innebærer. Ifølge Vær Varsom-plakaten gir sitatsjekk bare mulighet til å rette faktiske feil, ikke til å ”styre, sminke eller endog sabotere og true med å trekke intervjuer”, som populistiske Spence feilaktig skriver i Aftenposten 28. februar.

Spences sammenligning med praksis i en avis som New York Times, er meningsløs. Her er jo journalistene forpliktet til å gjengi kildene i ordrett, det er derfor sitater rammes inn med hermetegn. I Norge trenger journalistene bare å ”gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjekts uttalelser”. Det er derfor uttalelser så ofte er galt gjengitt.

Innføres en avgrensning i sitatsjekken, blir et uønsket resultat følgende: profesjonelle kilder tar opp alle intervjuer på bånd, antall konflikter og krav om rettelser eksploderer, og PFU-klagene vil hagle.

Anders Cappelen er forlegger og forfatter, og har skrevet bok om kilders presseetiske rettigheter