Utdrag av kapitlet om redaksjons- og journalistvalget i «Bruk Pressen 3.0» av Anders Cappelen
LES HER: Innholdsfortegnelse og annen informasjon om boken
LES OGSÅ:
Arenastrategi
Redaksjonsvalget – eksklusivitet
Journalistvalget
6.3 Redaksjonsvalget
Medieutviklingen tilsier at vi i mange enkeltsaker oppnår best resultater ved spesialtilpasning til ett eller noen få prioriterte redaksjoner og ved i etterkant å gå bredt ut mot et større antall presseorganer ved hjelp av pressemeldinger. Vi skal her se nærmere på faktorer som spiller inn i valget av redaksjon(er).
Er pressen riktig kanal?
Når du eller andre i virksomheten vurderer å gå til pressen med en sak, bør dere alltid først nøye vurdere om dette er den best egnede kanalen for å oppnå det dere faktisk ønsker. Et nøkkelspørsmål er om og hvordan saken kan brukes for å nå prioriterte kommunikasjonsmål.
Høyt tempo, stor risiko for feil og liten kontroll med måten informasjon presenteres på, gjør pressen til en lite egnet kanal for mange saker og budskap. Ønsker dere for eksempel å formidle at virksomheten har mange rimelige produkter og gode tilbud, er annonsering normalt en bedre kanal enn pressens redaksjonelle plass.
Merk:
Betydningen av presseomtale kan fort bli liten hvis du ikke har et bevisst forhold til hva du vil oppnå.
Mål, målgrupper og sjanse for positiv respons bestemmer redaksjonsvalget
Virksomhetens kommunikasjonsmål og hvilke målgrupper vi ønsker å nå, må være utgangspunktet for hvilke presseorganer vi prioriterer. Ønsker du å etablere virksomheten som en troverdig aktør, er Aftenposten et godt valg. Er det viktig å gjennomføre lengre og mer komplekse resonnementer, er papiraviser bedre enn nettaviser. Har du en nyhet med stor nyhetsverdi, kan NRK Dagsnytt, NRK Dagsrevyen eller TV 2 Nyhetene være aktuelt. Tv kan også være en aktuell kanal når den emosjonelle komponenten i saken er viktig. Er det viktig å få informasjonen ut raskt, er radio, nyhetsbyrå og store nettaviser naturlige førstevalg. Ønsker du å henvende deg til egen bransje, er et fagblad et naturlig valg.
Redaksjonsvalget må alltid sees i sammenheng med hvilke sjanser innspillet har for å bli seriøst vurdert og oppnå positiv respons. Gründere med middels suksess kan eksempelvis ha større sjanse i Finansavisen enn i Dagens Næringsliv.
For å få et godt oppslag eller innslag i en av de viktigste redaksjonene kan det være aktuelt først å gi en sak eksklusivt til én enkelt eller et fåtall redaksjoner (jfr. kap. 6.4), før saken sendes bredt ut. Prioriterte redaksjoner kan følges på telefon eller i e-post etter at en pressemelding er sendt ut, eller du kan gi dem rask tilgang til toppleder og andre former for spesialservice.
Vi viser ellers til gjennomgangen av redaksjonskategorier i kap. 6.5 for en vurdering av tv, radio, fagblad, nyhetsbyråer, forbrukerpresse, magasin- og ukepresse, økonomiske tidsskrifter og gratisaviser som redaksjonsvalg.
Papir eller nett?
(…)
Nettaviser – kanalkvaliteter
De største nettavisenes interne konkurranse. Kontinuerlig etterspørsel etter stoff (ingen plassbegrensninger). De rene nettjournalistenes tids- og produksjonspress. Disse tre faktorene gjør det lettere for profesjonelle kilder å nå ut i pressen med informasjon og budskap.
Terskelen for hva som anses å ha nyhets- og interesseverdi, er lavere enn i papiravisene og i tv- og radioredaksjonene. Innspill av nyhetssaker har generelt større sjanse for å «komme på». Det er også flere andre forhold som gjør nettaviser til et attraktivt kanalvalg:
Mindre kildekritiske. Stort produksjons- og tidspress gjør at nettavisjournalistene er mer tilbøyelig til å sitere fra pressemeldinger og annen kildeprodusert informasjon. Sjansen for å legge premissene for dekningen selv er større enn i papiravisene.
Dagsordensettende. Hvordan nettavisene presenterer en sak, kan legge føringer for de andre pressekanalenes dekning. Førsteinntrykket som dannes i nettavisuniverset, kan derfor få stor betydning. Et førsteinntrykk får du aldri gjort stort med. Er førsteinntrykket bra, og du får det ut i nettavisene, skal det mye til å snu dette. Forutsatt at du ikke har holdt informasjon tilbake, eller at andre kritikkverdige forhold avdekkes senere.
Lang levetid. Nettavisartikler blir liggende i digitalt søkbare arkiver og kan finnes via søkemotorer, og har derfor lengre levetid enn papiravisartikler.
Delingsklar. Artikler kan bli lenket til i andre artikler og brukt som bakgrunnsinformasjon for journalister i andre saker. Du kan selv lenke til dem på eget nettsted og i sosiale medier, og andre brukere her kan dele dem med sitt nettverk.
Rask og «spredningseffektiv». Nettaviser er særlig egnet til å spre en nyhet raskt. I løpet av sekunder og minutter kan den bli plukket opp av et stort antall nettavisredaksjoner.
Salgsutløsende. En virksomhets nettsted og nettbutikk er bare et par klikk unna en nettavisartikkel. Redaksjonell omtale har ofte en mer informasjons- og salgsutløsende effekt enn omtale i papiraviser og i radio- og tv-innslag.
Ungdomskanal. Nettavisene er en god kanal for å nå yngre mediebrukere. Digital publisering gir profesjonelle kilder et større register å spille på. Nettavisredaksjonen kan være interessert i flere ulike illustrasjoner (for eksempel grafikk, kart, video), og de kan lenke til nettsteder med utfyllende stoff. Debatter kan starte i kommentarfelt, og man kan bruke sosiale medier for å skape oppmerksomhet om saken.
I papiravisenes nettutgaver kommer en stor del av sakene fra papiravisen. Mye av stoffet på NRK.no og TV2.no er basert på sakene stasjonenes øvrige redaksjoner publiserer. De største nettavisene, og selvsagt alle nettredaksjoner som ikke har en papiravis eller tv- og radiostasjon å lene seg på, har også egne «rene» nettjournalister. Mye av journalistikken de produserer, er preget av tids- og produksjonspress, jfr. Nettavisjournalisten i kap. 6.10, s. 197.
Anbefaling:
Bruk nettavisene når det er viktig å sette dagsordenen og spre budskap raskt, og når du har en sak som er enkel å forklare og forstå.
Bruk nettavisene når du ønsker å få lesere til å besøke virksomhetens nettsted, når du ønsker å nå yngre mediebrukere, og når du har en tabloid sak
Først papir, så nett
For en nettavis betyr det mindre at en sak først har vært omtalt i en papiravis enn omvendt. I etterkant av publisering i papiraviser, vurder alltid muligheten for å tilpasse saken til nettavisers behov (kortere, mer poengtert og tabloid), og spill inn saken til én eller flere nettredaksjoner (med pressemelding, bakgrunnsnotat eller personlig kontakt, jfr. kap. 7). Se også Send saken bredt ut i etterkant i kap. 6.4, s. 143.
Det finnes en rekke nisje- og forbrukerorienterte nettaviser, jfr. Fagblad og Forbrukerpressen i kap. 6.5, s. 163 og s. 169. Ofte er det mulig å utvikle en forbruker- eller nisjeorientert vinkel for en sak du først har spilt inn til en papiravis eller tv-redaksjon.
Merk:
Nettaviser er som et sultent dyr som aldri får nok mat; de er avhengige av kontinuerlig tilgang på stoff.
Nettaviser er mer tilbøyelig til å gå for subsidierte saker enn papiraviser.
Flere redaksjoner for samme sak – oppstykking
For å maksimere den totale presseomtalen kan en sak differensieres eller stykkes opp og ulike versjoner eller vinkler tilbys til de enkelte redaksjoner. Deres tilbøyelighet til å gjøre noe med en sak andre har tilgang til, øker hvis de kan lage en versjon som skiller seg fra de andres. Slik oppstykking er særlig aktuelt når du har en sak det er grunn til å anta at redaksjoner vil nedprioritere hvis konkurrentene har nøyaktig samme sak.
Spesielt i en situasjon der saken først blir gjort kjent i en nettavis, nyhetssending i radio eller tv, eller i en melding fra et nyhetsbyrå, kan det være nødvendig å finne en ny vinkel for én eller flere papiraviser for at de skal omtale saken neste dag.
I mange saker er det, i tillegg til de mer opplagte nyhetsvinklene mulig å lage personorienterte vinkler basert på nøkkelpersoners innsats. Har en kvinne vært sentral, er en «kvinnevinkel» nærliggende og ofte lett å selge inn. Bor en av medarbeiderne som har bidratt i utviklingen av et nytt produkt i Bærum, kan du vinkle et innspill mot vedkommende og kontakte Asker og Bærums Budstikke. Har noen av de involverte i en sak en viss kjendisstatus, blir det langt lettere å utvikle personorienterte vinkler og historier.
«Glimt-i-øyet»-saker er det vanlig å sende bredt ut til mange redaksjoner. Har du en featuresak med relativt stor interesseverdi, kan det være fristende å selge den inn til flere redaksjoner samtidig. En redaksjon som går for saken, kan imidlertid forutsette at den er alene om den, selv om dette ikke er avtalt. Får du uttelling i flere redaksjoner, kan du skade relasjoner, og det blir vanskeligere å spille inn saker i fremtiden.
Vi viser ellers til Føljetong-PR i kap. 7.3, s. 223. Se også Mobil- og lesebrettutgaver i kap. 6.5, s. 153.
Merk:
Kan en sak gis regionale og lokale vinkler, for eksempel på grunnlag av resultater fra en landsdekkende undersøkelse, er en oppstykkingsstrategi særlig effektivt.
Tilfører du saken noe nytt, og særlig hvis du finner en ny vinkel, øker sjansen for å få omtale av en «gammel» sak i flere presseorganer.
For VG og Dagbladet er det særlig viktig ikke å ha nøyaktig samme sak som konkurrenten.
Først små, så større presseorganer
Når nettaviser er holdt utenom, er det større risiko for at omtale av en sak i et stort presse-organ gjør saken uinteressant for et mindre, enn omvendt. For store aviser som Aftenposten og VG kan det ha liten betydning at et fagblad, ukeblad, magasin, eller en lokal- eller region-avis allerede har dekket en sak. Kanskje har ikke de redaksjonelle medarbeiderne i Aftenposten eller VG fanget opp at andre har omtalt saken – sjansen for dette øker hvis en artikkel ikke er blitt publisert på nett. Og om de skulle ha oppdaget det, kan de anse at lesergruppene er så forskjellige at det spiller mindre rolle. Dette gjelder særlig mer featurepreget stoff, men til dels også hendelsesnyheter. For personorienterte saker kan det også bli ansett som en fordel at den aktuelle personen allerede «er i vinden».
Mindre presseorganer må i større grad anta at saker som store presseorganer publiserer, er blitt lest, sett eller hørt av eget publikum. Lokalavisen oppfatter det dessuten som negativt om en virksomhet i eget dekningsområde først går ut i rikspressen med en sak som også har stor lokal interesse.
Slik flertallet av norske nettaviser i dag opererer, betyr det relativt lite at hendelsesnyheter har vært omtalt av andre først. Å «klippe og lime» fra andre for å dekke nyhetsbildet i bredden er normalt i norsk nettjournalistikk. For mer featureorienterte saker er situasjonen noe annerledes. For slike saker kan tilbøyeligheten være større til ikke å omtale saker konkurrenter har vært først ute med. Dette behøver imidlertid ikke gjelde enklere og mer tabloide saker som «glimt-i-øyet»- og kjendissaker.
I noen redaksjoner kan det bli ansett som en fordel at en sak og en talsperson er blitt omtalt i andre presseorganer først. For TV 2s God morgen Norge kan du være mer interessant om du nylig har stått frem i VG eller Dagbladet.(…)
Send saker ut på ny 135 * Vurder å gå til NTB eller ANB 136 * Tilby nettavisene utfyllende kommentarer 136 * Drypp ut deler av en nyhetssak til nettaviser og radio 136 * Utnytt presseomtale til å få mer presseomtale (fra bredde-
til nisjeorgan) 136 * Utnytt debattinnlegg til å få presseomtale 137 * Oppfølging av en aktuell sak 137 * Dekning i flere presseorganer via stoffutveksling 137
Plan B
Det er regelen heller enn unntaket at uventede situasjoner oppstår når du har med pressen å gjøre. Redaksjoner går alltid for sakene de til enhver tid mener har størst nyhets- og interesseverdi. Særlig tv-redaksjoner nøler ikke med å gå fra en avtale eller plan om å dekke en sak hvis det skulle dukke opp noe bedre. Dette er en del av spillet med pressen du som kilde bare må akseptere og lære deg å leve med.
Anbefaling:
Sørg alltid for å ha en plan B og C i redaksjonsvalget når du planlegger innspill.
Redaksjonsvalg – eksempel Sneglekrigen
Lanseringen av hageentusiast Margrethe Geelmuydens bok Den store sneglekrigen i 2009 er et eksempel på hvordan riktig redaksjonsvalg og godt PR-arbeid kan gi omtale av én og samme sak i flere presseorganer. Geelmuyden har tidligere jobbet i PR-byrået Geelmuyden.Kiese, hvis frontfigur, Hans Geelmuyden, også er hennes ektemann. På lanseringstidspunktet var hun en ukjent person i norsk offentlighet.
Bokens undertittel er «Hvordan ta brunsneglene før de tar deg?» Det var ikke tilfeldig at boken ble lansert i begynnelsen av mai. Dette er tiden da mange gjør en innsats i hagen etter vinteren, og da mange presseorganer er interessert i hagestoff for helgeutgaver og boligbilag.
Margrethe Geelmuyden er fra Bergen, og her har hennes mor, Marit Lund-Johansen, lenge kjempet en intens kamp mot de såkalte brunsneglene i egen hage. Geelmuydens tilknytning til Bergen og morens hage med snegler gjorde Bergens Tidende til et naturlig redaksjonsvalg. Onsdag 6. mai hadde BT papirutgaven et oppslag som gikk over nesten to hele sider om Den store sneglekrigen og Lund-Johansens snegleproblemer. Artikkelen var illustrert med bilde fra Lund-Johansens Bergens-hage, og ble antagelig skrevet den 5. mai.
Den 6. mai inviterte Aschehoug til lanseringshappening i forlagets hage i Drammensveien 99 i Oslo. Her bidro blant andre professor Arild Andersen ved Bioforsk på Ås. Han har lenge arbeidet med brunsnegleproblematikk, og hadde vært faglig rådgiver for Geelmuyden. Brunsegler anses også som et problem for norsk landbruk, og dette var trolig årsaken til at man klarte å lokke landbruksminister Lars Peder Brekk til å delta på lanseringen av den 96 sider lange boken.
Det var mange til stede på lanseringen den 6. mai, men bare et fåtall redaksjoner var representert. Men ANB (Avisenes Nyhetsbyrå, tidligere A-pressens Oslo-redaksjon) var der. ANB sender ut saker til A-pressens rundt 50 lokalaviser, hvor de i 2009 automatisk ble lagt ut i deres nettutgaver. ANB samarbeider med det andre store norske nyhetsbyrået, NTB, om innenriksnyheter. ANB-saker kan derfor også sendes ut av NTB, som har mange av de største norske presseorganene som abonnenter.
ANB-journalisten laget en riktig hyggelig og positiv sak fra lanseringen med tittel «Nå begynner sneglekrigen». Lanseringseventet må ha vært ganske gemyttlig, for journalisten kom i skade for å blande reportasje og kommentar eller synsing (tidligere regnet som en ganske grov journalistisk synd): «Et nyttig verktøy er ’Den store sneglekrigen’ – fornøyelig, men høyst seriøs og nyttig bok». En relativt stor sak (3000 tegn) var akkompagnert av to bilder. Hovedbildet var et stort bilde av fotogene Geelmuyden som holder opp boken.
Rundt kl. 15.00 den 6. mai la følgende nettaviser ut en forkortet versjon av ANBs sak som er sendt ut av NTB: Adressa.no (Adresseavisen), Nationen.no, Vl.no (Vårt Land), Budstikka.no (Asker og Bærums Budstikke), T-a.no (Trønder-Avisa) og Bygg.no (Byggeindustrien). Ved 16-tiden ble så ANB-saken lagt automatisk ut i nærmere 50 A-presse-nettaviser.
Torsdag den 7. mai trykket Aftenpostens morgennummer ANB-saken i sin helhet. At Aftenposten, av noen regnet som et slags flaggskip i norsk presse, kjørte en ANB-NTB-sak som dagen før hadde vært brukt i mye av Nettavis-Norge, viser hvor lite det nå kan bety at andre presseorganer allerede har omtalt en featuresak. Aftenposten trykket saken på side tre, kanskje den viktigste siden etter førstesiden. Dette forteller også en del om tilstanden i norsk journalistikk i en periode preget av store kutt i redaksjonelle ressurser. En annen papiravis som trykket ANB-saken denne dagen, var Agderposten.
En viktig gruppe av presseorganer som ofte glemmes i det presserelaterte PR-arbeidet, er fagpressen. Den viktigste målgruppen for Den store sneglekrigen er hageeiere. Medlemsbladet til Huseiernes Landsforbund, Hus & Bolig, er et presseorgan hvor disse kan nås effektivt. En Hus & Bolig-journalist kom da også på lanseringen i Aschehoug-hagen, og laget en positiv vinklet sak hvor Geelmuyden fortalte om dårlige og gode måter å bekjempe brusneglene på. Saken var illustrert med et bilde av landbruksminister Brekk og Geelmuyden, som sammen klippet en snegle i to, og ble lagt ut på Huseierne.no den 7. mai.
Nettstedet til nettverket Grønn Hverdag, Gronnhverdag.no, la samme dag ut en egenprodusert sak fra boklanseringen.
Den 7. mai brakte også TV 2s nettavis, TV2.no, et mindre intervju med Margrethe Geelmuyden om boken hennes, og her varsles det at hun er gjest i God morgen Norge førstkommende fredag. Saken var illustrert med et portrettbilde av Geelmuyden som Aschehoug forlag hadde sendt ut. Innsalget her ble trolig gjort tidlig i uken.
Lørdag 9. mai hadde VG papir en mindre sak om «kannibalsneglen» og et kort intervju med Geelmuyden, som presenteres som forfatter av Den store sneglekrigen. Denne saken ble samme dag også lagt ut på VG Nett, Norges største nettavis. Saken var illustrert med Aschehougs portrettbilde av Geelmuyden. VG var tydeligvis ikke til stede på lanseringen den 6. mai, og det er nærliggende å tro at forfatter eller forlag fulgte opp VG i etterkant. VGs dekning denne lørdagen er en ny bekreftelse på at saker av denne typen ikke defineres ut selv om konkurrerende redaksjoner har omtalt den tidligere. I innsalget la trolig forfatter/forlag vekt på at brunsneglen var et stort problem for mange i Norge akkurat da, at Geelmuyden og boken var aktuell og hadde siste nytt av råd om sneglebekjempelse.
Torsdag 14. mai tok Aftenpostens Bolig opp ballen fra forrige uke med en ny og egenprodusert sneglesak, «På sneglejakt i hagen», basert på et intervju med Margrethe Geelmuyden. Som undersak brakte avisen et større portrett av Geelmuyden, der hun forteller om sitt forhold til hage og hva slags planter hun liker. Kombinasjonen av at Geelmuyden var aktuell, at hun begynte å få en viss kjendisstatus på grunn av all presseomtalen i uken som var gått, og at sneglebekjempelse var et aktuelt tema mange var opptatt av akkurat da, veide åpenbart opp for at både Geelmuyden og den 96 sider lange boken hennes nå begynte å bli en ganske gammel og utskrevet sak. Det hører også med til bildet at bilagsredaksjoner som Aftenposten Bolig ofte har problemer med å finne aktuelt stoff. Og at kritisk og undersøkende journalistikk ikke er hovedoppgaven for journalistene her, men å bringe nyttig og interessant stoff for leserne.
Lørdag den 16. mai var det Vårt Lands papirutgave sin tur til å bringe en sneglereportasje med den helsidestore saken «Sneglen i paradis», som i praksis var et stort intervju med Margrethe Geelmuyden. Å finne interessant og godt stoff til helgeutgavene er ofte utfordrende for featureredaksjonene. Innspill om saker som kan være nyttige for mange lesere kan være velkomne når idétørken setter inn. Heller ikke disse redaksjonene har som hovedoppgave å begå kritisk og undersøkende journalistikk.
I avisenes helgeutgaver og i mange fagblad, ukeblad og magasiner inngår såkalt småstoff ofte som en del av stoffmiksen. Kort omtale og bilde av produktnyheter er et typisk eksempel. I Bolig-bilaget den 19. mai hadde Fædrelandsvennen en liten rammesak med bilde og en kort omtale av boken. Her står det blant annet at den «hjelper leserne, med morsomme tegninger og fandenivoldske skråblikk, å holde humøret oppe i kampen mot mordersneglene som formerer seg i rekordfart. Dette er en praktisk håndbok, med gode råd og tips for å bekjempe sneglene.»
6.5 Redaksjonskategorier
Vi skal her vurdere ulike kategorier av presseorganer og deres redaksjonelle prioriteringer.
Riksaviser – papir 145 * Nettaviser 150 * Nettaviser – stoffvurdering152 * Mobil- og lesebrettutgaver 153 * Region- og lokalpressen 154 * Region- og lokalpressen – stoffvurdering 155 * Papiravisenes bilags- og featureredaksjoner 156 * Fjernsyn 156 * Fjernsyn – hva slags saker og budskap egner mediet
seg for? 157 * Fjernsyn – omdømmeskadelige saker 158 * Fjernsyn – stoffvurdering 159 * Radio 160 * Radio – stoffvurdering 161 * NRKs distriktskontorer 162 * Reklamefinansierte lokal-tv- og –radiostasjoner 162 * Fagblad 163 * Fagblad – stoffvurdering 165 * Nyhetsbyråer 166 * Nyhetsbyråer – tilbudet til kundene 167 * Nyhetsbyråer – NTBs tilleggstjenester 168 * Nyhetsbyråer – TDN Finans 169 * Forbrukerpressen 169 * Magasin- og ukepressen 170 * Magasin- og ukepressen – stoffvurdering 172 * Magasin- og ukepressen – produktprøver og pressereiser 173 * Økonomiske tidsskrifter 174 * Økonomiske tidsskrifter – stoffvurdering 174 * Gratisaviser og –blad 175 * Kundeblad og internaviser 176
6.6 Utenlandsk presse
For virksomheter som satser i utlandet, kan presserelatert PR, på samme måte som i eget hjemland, være en kostnadseffektiv måte å etablere et omdømme og markedsføre varer og tjenester på. Det er av naturlig grunner ikke målet her å gi en fullstendig innføring i hvordan maksimere sjansen for å få redaksjonell omtale i alle lands presseorganer. Vi begrenser oss til å se på noen av utfordringene du står ovenfor når du skal spille inn saker til utenlandsk presse.
Hovedutfordringene i presserelatert PR i utlandet 177 * Lokal vinkel 178 * Bruk om mulig lokale avsendere og talspersoner 178 * Tilpasning av PR-verktøy 179 * Oversettelse 179 * Utenlandske PR-byråer 180 * «Presse-roadshow» 180 * Bruk korrespondenter og stringere 181 * Prøv 24-timerssendingene 181 * Nyhetsbyråer 181 * Oppdragsfinansierte nyhetsbyråer 182
6.7 Blogger
Slik vi har definert begrepet pressen, faller de aller fleste blogger i utgangspunktet utenfor denne bokens rammer. Omtale i bloggposter kan imidlertid påvirke pressens dekning av saker, og i mange journalistiske og redaktørstyrte medier inngår også blogger som en del av stofftilbudet.
De mest suksessfulle bloggerne mottar, på samme måte som redaksjonelle medarbeidere i store presseorganer, et stort antall innspill fra enkeltpersoner og virksomheter som ønsker å slippe til i kanalen de kontrollerer. Også bloggeren må foreta en redaksjonell vurdering av alternativene som foreligger for nye bloggposttemaer.
Det er likevel en vesentlig forskjell i grunnlaget for den redaksjonelle vurderingen til profesjonelle pressefolk og bloggere. I pressen legges relativt kjente, oversiktlige og til dels objektive kriterier til grunn for hva som anses som nyheter og/eller godt stoff. En blogger velger derimot tema for neste bloggpost først og fremst ut fra sin egen subjektive vurdering av hva som er interessant å skrive om.
Både pressefolk og bloggere står til ansvar for sitt publikum, men pressefolk står også til ansvar for mediebedrifter som betaler deres lønninger. De fleste bloggere får ikke betaling for å blogge (unntak er lønnede bedriftsbloggere og «avisbloggere»), og har ingen eller svært små direkte inntekter av sin blogginnsats. De er derfor på en ganske annen måte enerådende i sin kanal og mindre styrt av kommersielle hensyn.
Ulike typer bloggere 182 * Motivasjonen for fag- og profesjonsbloggere og
menings- og aktualitetsbloggere 183 * Bloggeres stoffvurdering183 * Hva slags saker egner seg for innspill mot blogger? 183