Utdrag av kapitlet i «Bruk Pressen 3.0» om hvordan presseetikken kan brukes som vern i omdømmeskadelige saker og krisesituasjoner.
LES HER: Innholdsfortegnelse og annen informasjon om boken
LES OGSÅ:
Kilders presseetiske rettigheter
Sitatsjekk – den viktigste av alle forholdsregler
Retten til samtidig imøtegåelse
13.2 Rett til klargjøring av premisser for intervjuet
Før du uttaler deg og gir fra deg informasjon i en potensielt omdømmeskadelig sak, bør du alltid be journalisten klargjøre premissene for intervjusituasjonen. Et slik krav har du full dekning for.
VVP 3.3: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjonen og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
Følgende PFU-uttalelse i sak 021/07 viser at journalister er forpliktet til å klargjøre hva som er tema og bakgrunn for et intervju: «Dessuten konstaterer utvalget at klageren i forkant av intervjuet ikke ble tilstrekkelig informert om hva som var temaet og settingen for dette, slik kravet er i VVP 3.3.» Journalister kan altså ikke ta intervjuobjekter på sengen ved å konfrontere dem med en helt annen sak og helt andre spørsmål enn det som er blitt varslet på forhånd.
Hva du straks skal spørre om når en journalist kontakter deg i potensielt omdømmeskadelige saker
Journalister plikter å gjøre det klart om de ønsker bakgrunnsinformasjon eller uttalelser som skal publiseres. De er etter VVP 3.3 også forpliktet til å oppgi hvorfor de ønsker et intervju, og i hvilken sammenheng uttalelsene dine skal inngå. Jo mer informasjon du klarer å skaffe deg, desto sterkere vil du stå.
Hva som også er avgjørende å få klarlagt, er eventuelle beskyldninger som rettes mot deg og virksomheten, og deres konkrete innhold. Dette har du rett til å få vite etter VVP 4.14, jfr. kap. 13.4, s. 398. Nedenfor følger en liste med spørsmål du kan vurdere å stille journalisten før du uttaler deg:
Hvordan og i hvilken sammenheng skal uttalelser og informasjon brukes? Ønskes bakgrunnsinfo eller uttalelser som skal publiseres?
Hvilke tema blir sentrale i intervjuet?
Dreier det seg om en notissak eller en større sak, en nyhetssak eller en featuresak?
Når skal saken publiseres?
Har noen kritisert deg eller virksomheten?
Hvilke beskyldninger er rettet mot deg eller virksomheten?
Står anonyme kilder bak beskyldninger og kritikk?
Kan journalisten dokumentere påstander om deg og virksomheten, og kan du få tilgang til dokumentasjonen?
Får du gjennomgå hele artikkelen eller innslaget?, jfr. Rett til gjennomgang av hele artikkelen eller innslaget i kap. 12.6, s. 357.
Hvilke andre kilder har uttalt seg i saken?
Skal saken publiseres i papirutgave, på nett, eller begge?
Journalisten vil ofte hverken kunne eller ønske å svare på flere av spørsmålene ovenfor. Så å si alt du kan få vite om hva slags sak det er snakk om, er imidlertid verdifullt og gjør det lettere å gjøre en god jobb i intervjusituasjonen. Særlig for urutinerte talspersoner kan intervjusitasjonen lett bli asymmetrisk hvis de møter en erfaren journalist i en vanskelig sak. Jo større innsyn man da får i journalistens agenda, desto mer symmetri kan oppnås.
I NRKs redaksjonelle etikkhåndbok er VVP 3.3 kommentert slik: «Intervjuobjekter bør gjøres oppmerksom på at intervjuer/uttalelser sannsynligvis blir publisert på flere plattformer og i ulike redaksjonelle sammenhenger.»
Merk:
Jo mer basert på rykter og insinuasjoner journalistens utgangspunkt og spørsmål er, desto større grunn er det til å være grundig med å avklare premissene for et intervju.
I tv-intervjuer er det særlig viktig å kjenne premissene.
Journalistens agenda
Journalister kan være tilbøyelig til å holde tilbake informasjon om bakgrunnen for at de tar kontakt, og hvilken kontekst uttalelsene og informasjonen du gir, skal brukes i. Dette for ikke å miste overraskelsesmomentet, jfr. Overraskelsesmomentet i kap. 12.1, s. 314, og Krev rimelig tid til å svare og krev å bli konfrontert med samtlige beskyldninger og deres konkrete innhold i kap. 12.5, s. 343.
Gravejournalisters strategier og arbeidsmetoder kan minne om politietterforskeres. Under avhør av mistenkte ønsker de ikke å vise alle kort de sitter med. De kan intervjue mange personer og hente inn informasjon fra en rekke steder, og setter bitene sammen for å oppnå en bestemt effekt. Intervjuobjektene kan bli valgt for å spille ulike roller: skurk, offer, helt, vitne, dommer osv.
Jo mer rutinert du er som intervjuobjekt, jo mer makt du representerer, jo mer offentlig du anses som, og jo bedre grunn journalister har for å tro at du vil hindre at informasjon om en bestemt sak kommer ut, i desto større grad vil de mene at de kan ta lett på kravet i VVP 3.3 om å klargjøre premisser.
Merk:
Når journalister har investert mye arbeid, og mener å være på sporet av en viktig sak de er alene om, øker deres tilbøyelighet til å være vage om hva saken gjelder, og hva premissene for din medvirkning er.
Anbefaling:
Prøv å forstå journalistens agenda og hvordan hun ønsker å bruke deg og uttalelsene dine.
Journalister må holde inngåtte avtaler
Når avtaler om premisser inngås, er det avgjørende å sørge for dokumentasjon av nøyaktig hva som ble avtalt i forkant av intervjuet. Oppstår konflikter i etterkant, og du ikke har slik dokumentasjon, står du alltid svakt. Når påstand står mot påstand i PFU-klagesaker, får normalt det innklagede presseorganet medhold ved at utvalget avstår fra å ta stilling til hvem som har rett.
Det er relativt sjelden at presseorganer felles for brudd på VVP 3.3 i PFU. Nytteverdien av regelen ligger derfor først og fremst i at den gir deg rett til klarlegge premissene i forkant av et intervju.
Anbefaling:
Etter at premissene er klarlagt, be om tid til å innhente informasjon, og send en e-post til journalisten der du bekrefter hva som er blitt avtalt.
Når det er tvil om det foreligger en intervjusituasjon
I forarbeidet til VVP-revisjonen i 1994 heter det at «VV-komiteen er av den oppfatning at hvis det hersker tvil om intervjuobjekter har oppfattet at uttalelsen kan bli offentliggjort, eller om vedkommende kan siteres eller ikke, er det journalistens plikt å bringe klarhet i forholdet» (Norsk Presseforbund 1995). Det vises til sak 175/93 der PFU blant annet uttalte følgende: «I tvilstilfeller må redaksjonen klart ha ansvar for å avklare dette» (om det er gjort krav på kildevern eller om uttalelsen kunne bringes med sitat fra vedkommende politiker). I forarbeidet heter det så: «Det er dette VV-komiteen legger i begrepet ’gjøre premissene klare’».
VV-komiteen påpekte også at «Personer som i kraft av sin posisjon til stadighet omgås pressefolk, som er fortrolige med pressens arbeidsmetoder og vant til å opptre i massemedier, står i en annen situasjon enn den som bare sporadisk eller tilfeldig blir kilde for opplysninger eller uttalelser.»
Vi viser ellers til Uklar intervjusituasjon i kap. 13.14, s. 428.
VVP 3.3 – PFU-praksis
I mange saker som klages inn for PFU, vises det til VVP 3.3, men det er som nevnt relativt sjelden utvalget feller for brudd på denne regelen. Manglende eller dårlig dokumentasjon er en hovedgrunn. 087/08 var en sak der klager hadde sørget for å dokumentere avtale i forkant om premisser for intervjusituasjonen. PFU uttalte følgende:
«Når det gjelder opptakene gjort på Rygge flystasjon, handler klagen om premissene for kontakten mellom partene. Her er framstillingen deres noe forskjellig, men det er ingen tvil om at det ble gjort lydopptak av samtalen mellom Brennpunkts reporter og en lokal informasjonsmedarbeider. Utvalget mener det i visse situasjoner kan være legitimt å la kamera gå uten å gjøre oppmerksom på det for å dokumentere kontakten med aktørene som omtales. Men utvalget vil samtidig legge vekt på at slike opptak ikke bør redigeres slik at seerne får et inntrykk av at dette var et avtalt intervju.
Etter utvalgets mening framstår den aktuelle sekvensen som et intervju. Det konstateres at informasjonen som blir gitt i samtalen ikke er av vesentlig betydning og slik sett heller ikke utleverende for kilden. Men utvalget vil likevel legge vekt på at det forut for opptakene skriftlig ble avtalt at disse kun skulle handle om flyenes fysiske forfatning, og ikke om salget og de politiske spørsmål i den forbindelse. Det vises her til VVP 3.3, om å klargjøre premissene i intervjusituasjoner. På dette punkt har NRK opptrådt kritikkverdig.»