Utdrag av kapitlet om intervjusituasjonen (tekstbasert presse) i «Bruk Pressen 3.0» av Anders Cappelen. Tema er hvordan intervjuobjekter kan påvirke innholdet i den ferdige journalistiske artikkelen.
LES HER: Innholdsfortegnelse og annen informasjon om boken
9.4 Slik påvirker du innholdet i artikkelen
De to beste måtene å påvirke innholdet i en artikkel på, er 1) å uttale deg slik at journalistene bruker det du sier direkte i artikkelen, og 2) å gjøre skriftlig informasjon journalistvennlig og relevant.
LES OGSÅ:
Intervjuformer
Forberedelser til intervju
Forsiktighetsregler i intervjusituasjonen
Øv inn svar på sentrale spørsmål
Gode intervjuobjekter «skriver» artikkelen for journalisten. De vet nøyaktig hva de vil ha frem, og har arbeidet med formulering av budskap og uttalelser før intervjuet starter, jfr. Skriv ned svar i kap. 9.2, s. 246.
Ta styring!
Den vanligste feilen urutinerte intervjuobjekter gjør, er å lene seg tilbake og overlate til journalisten å finne frem til poenger og avgjøre hva som er det mest vesentlige i en sak. Replikker som: «Fyr løs!» og «Ja, dette kan sikkert du formulere bedre enn jeg», er ikke uvanlig. En slik holdning gjør at journalisten får bestemme intervjuets forløp og artikkelens innhold og form.
En offensiv og vel forberedt strategi er en fordel også for journalisten, som ofte trenger hjelp til å klargjøre hva som er vesentlig, og til å få satt informasjonen inn i sin rette sammenheng. I mange tilfeller har journalisten bare hatt én eller to timer til å samle informasjon og planlegge spørsmål.
Anbefaling:
Si så tidlig som mulig i intervjuet: «Det som er viktig her, er …», og avlever så ditt hovedbudskap.
Gå aldri ut ifra at journalistens agenda faller sammen med din egen.
Bli aldri sittende for lenge og vente på at riktig spørsmål skal dukke opp.
Ingresspoeng/vinkel
Å finne en sterk og god vinkel er den største utfordringen når journalister skriver ut saker. De har derfor et særlig stort behov for stoff og ideer til vinkel. De trenger gode poenger som kan brukes i overskrift, ingress, uthevelser og billedtekst. Dette er de viktigste delene av en artikkel, og også de som er vanskeligst å skrive, jfr. kap. 6.10, s. 194. Videre trenger de gode uttalelser å bygge brødteksten opp rundt.
Merk:
Journalister er spesielt interessert i uttalelser som kan sette en spiss på og «sprite opp» artikkelen.
Greier du å formulere ditt viktigste budskap på en slående og fargerik måte, maksimerer du sjansen for at det brukes på en fremtredende plass, og for å påvirke journalistens vinkelvalg. Målet ved ethvert fremstøt mot pressen bør være å få eget budskap inn i overskrift, ingress, uthevelser eller billedtekst.
Ikke gi for mye informasjon
Jo knappere du svarer på de av journalistens spørsmål som ikke berører eget hovedbudskap, desto større er sjansen for at dette blir sentralt i artikkelen. Og jo mer informasjon du totalt gir journalisten i løpet av et intervju, desto større er risikoen for at de viktigste budskapene går tapt i vrimmelen, og for at saken vinkles mot andre poenger. En vanlig feil urutinerte talspersoner gjør i intervjusituasjonen, er nettopp å gi fra seg for mye informasjon.
Samtidig gjelder det å ikke bli for tilknappet og kontrollerende. Er det et mål å etablere et fruktbart forhold til en journalist, er et av de viktigste virkemidlene å fremstå som en fri-talende og åpen kilde som det er lett å snakke med, og som gir journalistene det de trenger. Det er slike kilder de er mest tilbøyelig til å bruke.
Har du på forhånd, slik vi anbefaler, sendt journalisten et faktaark og annen bakgrunnsinformasjon om den aktuelle saken, kan du i større grad konsentrere deg om å formidle sakens betydning og kontekst. Dine uttalelser vil da fremstå som en tolkning av sakens fakta, og fungere bedre som budskap, jfr. kap. 8.
Mange, særlig mindre rutinerte journalister, føler et instinktivt behov for å skaffe seg så mye informasjon som mulig, for å være sikker på ikke å gå glipp av noe, og for å ha nok stoff til å lage en sak som er minst like god som konkurrentenes (hvis det er en sak flere presseorganer dekker). Noen journalister holder også intervjuet gående i håp om at intervjuobjektet skal si noe kontroversielt og overilet. Resultatet er ofte at de blir sittende igjen med langt mer informasjon enn de trenger, og ikke sjelden fører dette til forvirrede og misforståtte saker. Store mengder bakgrunnsinformasjon gjør generelt utskrivingen vanskeligere og mer tidkrevende.
Vi viser ellers til Sett strek – ikke gi for mye informasjon i kap. 12.5, s. 350.
Anbefaling:
Si ifra hvor mye tid du har til rådighet når du inngår avtale om intervju, jfr. Tidspunkt og varighet i kap. 9.2, s. 249.
Glem aldri at normal lengde på nyhetsartikler i norsk presse gjør at det uansett ikke er plass til stort flere av egne uttalelser enn de som har med hovedbudskapet å gjøre.
Understrek og gjenta hva som er mest vesentlig i saken.
Hjelp journalisten ved å sørge for at han får klare og oversiktlige notater.
Ikke se intervjuet som en samtale med journalisten. Se det som en jobboppgave som består i å kommunisere hovedbudskapene.
Vær kortfattet
Kombinasjonen av krav til effektiv kommunikasjon og plassbegrensning gjør at nyhetsjournalister normalt må oversette intervjuobjektets uttalelser til et kortfattet og stringent avisspråk.
Virkeligheten er den at mange ledere er så klønete og omstendelige i fremleggelsen av sine budskap at journalistene må bruke tid på å finne ut hva de virkelig er, og hvordan de skal presenteres. Det er ikke uvanlig at en journalist sier til sitt intervjuobjekt: «Det du sier, er altså at …».
Merk:
Kortfattede, presise uttalelser øker sjansen for korrekt gjengivelse.
Målet må være å minimalisere journalistens behov for å «oversette» dine uttalelser.
Vær enkel
Å skrive økonomisk og journalistisk betyr som regel å forenkle. Dette er en hovedårsak til at informasjon gitt i et intervju blir galt eller ufullstendig fremstilt i avisartikler. Ved å overlate til journalisten og deskmedarbeiderne å foreta forenklingene øker risikoen for feil. Ved å foreta forenklingene selv, og ved å uttale deg kortfattet og presist, reduseres risikoen.
Merk:
Å være enkel innebærer blant annet å ikke gå for mye inn på detaljer. Ønsker journalister detaljer, spør de etter dem.
Konklusjoner først
Ledere er vant til å begynne med premisser og ende opp med konklusjoner. I møtet med journalister må du omstille deg og bruke den omvendte rekkefølgen. Det er normalt denne rekkefølgen de følger når de skriver artikler, og intervjuobjekter bør bruke den samme.
Anbefaling:
Start med konklusjonene, kom så med premisser og forklaringer.
Vær systematisk
Har en sak flere sider, er det en fordel å bygge opp svaret systematisk. Ikke bare si at «denne saken har flere sider», for derpå å lekse opp de forskjellige momentene. Systematiser dem for journalisten og leseren.
Anbefaling:
Bruk følgende grep når en sak har flere sider: «Det er tre forhold som er viktige. For det første har vi … For det andre kommer vi til å … Og for det tredje må man ikke glemme at …».
Snakk sakte
De fleste journalister skriver saktere enn intervjuobjekter snakker. Snakker de fort, blir det vanskelig å få med seg alt som sies. Bare få journalister kan stenografere. Samtidig kan det oppleves som ukomfortabelt å be en kjent leder snakke saktere eller gjenta noe som ble sagt.
Noen journalister bruker båndopptager, men for nyhetsjournalister blir utskrivingen da i de fleste saker for tidkrevende. Det er heller ikke uvanlig at intervjuobjekter blir mindre fritalende når samtalen tas opp. I kontroversielle og omdømmeskadelige saker må du imidlertid alltid forvente at alt du sier, også i telefonsamtaler, tas opp bånd.
Merk:
Nesten alle intervjuobjekter snakker for fort.
Jo fortere det går, desto mer slurvete og uryddige blir journalistens notater.
Resultatet blir tidkrevende leting, vanskelige gjetteleker og feil i artikkelen.
Anbefaling:
Når du ser at journalisten noterer raskt og sliter med å få alt du sier ned på papiret, skru tempoet ned. Gjenta gjerne en viktig setning.
Legg merke til hvor nøye journalisten skriver ned dine uttalelser.
Vær varsom med faguttrykk
Mange ledere har skylapper og manglende distanse til egen virksomhet. De er så opptatt av det de driver med, at de ikke evner å se hva som er interessant for andre, og hva som ikke er det. En kjent konsekvens er at de bruker fagspråk som sikkert alle i bransjen forstår, men som kanskje journalisten og leserne ikke skjønner.
Journalister vil nødig gi inntrykk av å være uforberedt og ha så dårlig kunnskap om bransjen at de ikke kjenner dens faguttrykk. Kanskje har de hørt dem før og har en anelse om hva de betyr, men forståelsen behøver ikke bli bedre av den grunn.
Merk:
I mange saker må journalister oversette intervjuobjektets fagspråk til et enkelt språk alle leserne skal kunne forstå, med den risiko for feil og misforståelser dette innebærer.
Gi konkrete eksempler
Konkrete eksempler er en god pedagogisk måte å formidle informasjon på. I utskrivingen vil journalister ofte prøve å konkretisere og eksemplifisere stoffet.
Anbefaling:
Foreta nødvendige konkretiseringer selv, for å redusere risikoen for forvanskning og feil i artikkelen.
Gi journalisten forhåndsskrevne svar i etterkant
Har du skrevet ned svar på sakens sentrale spørsmål i forkant av intervjuet, kan du tilby journalisten disse i etterkant. Gjør dette i så fall på en nennsom måte, slik at det ikke oppleves som en intervenering i journalistens arbeid. Eksempel: «Jeg prøvde å formulere noe av dette før intervjuet, er du interessert så kan du bare ta det / kan jeg sende det i en e-post. Bruk det akkurat som du vil.»
God skriftlig informasjon er alltid til stor hjelp for journalister når de skriver ut en sak. Jo mer journalisttilpasset svarene er (i et kortfattet, poengtert, enkelt og lite reklamepreget språk), desto større er sjansen for at de siteres. Her har du som intervjuobjekt stor mulighet til å påvirke innholdet i en artikkel. Gir du derimot journalister pressemeldinger som er sendt bredt ut, prøver mange å unngå å gjenta formuleringene her.
Når journalisten er gått, eller telefonintervjuet er avsluttet, er mange intervjuobjekter usikre på om de har svart godt og klart nok på sentrale spørsmål. Kanskje glemte du viktige momenter, eller føler at svar burde vært formulert annerledes. Skriver du da umiddelbart ned bedre svar og så ringer og spør om journalisten kan ha bruk for dem, vil de fleste med glede takke ja. Velformulerte skriftlige svar gjør alltid utskrivingsarbeidet lettere.
Ring alternativt og spør om du kan få korrigere noen uttalelser. Vær i slike situasjoner tilbakeholden og så lite pirkete som mulig. Du kan be om, men bør aldri forlange, å få inn tilleggsuttalelser.
Merk:
Dette grepet må brukes med omhu og varsomhet, da det lett kan oppfattes som et forsøk på å styre journalisten.