Slik styrker du innspill til pressen

Utdrag fra «Bruk Pressen 3.0» av Anders Cappelen. Tema her er hvordan øke sjansen for respons når du pitcher en redaksjon.

LES HER: Innholdsfortegnelse og annen informasjon om boken

5 SLIK FINNER OG UTVIKLER DU INNSPILLSMULIGHETER

5.1 Tradisjonelle innspillsmuligheter, s. 77 | 5.2 Slik styrker du innspill, s. 87 |  5.3 Idéutvikling, s. 111 | 5.4 Event-PR, s. 119

Startpunktet i den proaktive delen av det presserelaterte PR-arbeidet er å finne og utvikle saker pressen vil omtale. Vi skal først ta for oss tradisjonelle saker i nærings- og organisasjonsliv som pressen jevnlig omtaler. Hva du kan gjøre for å verdiøke en sak for pressen, og derved øke sjansen for positiv respons på innspill, er tema i kap. 5.2. Deretter følger råd om hvordan du kan drive idéutvikling internt for å generere saker med PR-potensial. Det siste underkapitlet handler om event-PR, og om hvordan slik PR kan utnyttes i det presserelaterte PR-arbeidet.

Kapitlet bør leses som en fortsettelse av kap. 4, Pressens stoffvurdering – nyhets- og interessekriterier.

LES OGSÅ:
Idéutvikling i presserelatert PR
Event-PR
Slik selger du inn saker

5.1 Tradisjonelle innspillsmuligheter

Vi tar her for oss begivenheter i bedrifter og organisasjoner som vi av erfaring vet at pressen er tilbøyelig til å omtale, og som de fleste PR-arbeidere i dag vet gir et godt grunnlag for innspill.

Økonomi- og driftssaker 77 * Undersøkelses- og statistikksaker 83 * Konfliktsaker 84 * Uvanlige saker 84 * Ansattesaker 84 * Nyttesaker 86 * Sponsingsaker og Corporate Social Responsibility (CSR) 87

(…)

5.2 Slik styrker du innspill

Sterkt forenklet kan vi dele saker inn i tre grupper etter hvor stor nyhets- og/eller interesseverdi de har: stor, mellomstor og liten. Å forstå hvilke saker som har stor nyhetsverdi, er uproblematisk. Å forstå hvilke saker som har stor interesseverdi, er som regel også relativt enkelt. Man skal heller ikke kunne mye om pressens stoffvurdering for å skjønne at en sak har liten eller ingen nyhets- eller interesseverdi.

Det er først og fremst saker i midtsjiktet hva nyhets- og interesseverdi angår, som er problematisk. Dette gjelder særlig saker som har større interesseverdi enn nyhetsverdi. Tilføres slike saker visse kvaliteter, kan de bli ansett som interessante av en eller flere redaksjoner. Det kan være utfordrende å forstå og identifisere hvilke saker som har et slikt potensial, og hvilke kvaliteter ved sakene som kan utvikles for at de i større grad blir attraktive for pressen.

I proaktiv presserelatert PR er det midtsjiktsakene som byr på størst potensial i konkurransesammenheng. Det er med slike saker dyktige PR-arbeidere kan utnytte sin kompetanse og foreta grep for å øke sannsynligheten for at redaksjoner «kjøper» dem.

I utviklingen av innspill og i innsalg av saker gjelder det å tenke og arbeide som en journalist. Jo større journalistiske kvaliteter innspillet har, desto større er sjansen for redaksjonell omtale. Temaet i dette underkapitlet er hvordan du kan arbeide journalistisk med innspill, og hvilke journalistiske verdier du kan tilføre for å øke sannsynligheten for å nå opp i konkurransen om redaksjonell oppmerksomhet.

Vi skal først gjennomgå hvordan du kommuniserer saken mer effektivt ved å vinkle den. Dernest skal vi vise hvordan du ved å yte såkalte informasjonssubsidier, dvs. ved å utføre deler av det journalistiske arbeidet med saken selv, gjør den mer fristende å ta tak i for redaksjon og journalist. Informasjonssubsidiene vi skal se nærmere på er følgende:

(…)

Skreddersøm
Riksaviser, region- og lokalaviser, nettaviser, tv- og radiostasjoner, fagblad, ukeblad, magasiner, tidsskrifter, gratisaviser osv., dekker til dels vidt forskjellige behov hos lesere, seere og lyttere, og krever ulike tilnærmingsmåter. Stoffvurderingen varierer fra redaksjon til redaksjon, og det er til dels stor forskjell på hvilke sider ved en sak som eventuelt trigger dem.

Skreddersyr du innspill og tar hensyn til de enkelte redaksjoners egenart, prioriteringer og det journalistiske formatet som normalt brukes i presentasjonen av tilsvarende saker, øker sjansen for å lykkes. Dette gjelder så vel vinklingen av innspillet ditt, som valg og formulering av hovedbudskap, sammensetning og utforming av bakgrunnsinformasjon, og valg av illustrasjoner du gir redaksjonene. Pressemeldinger og bakgrunnsnotat til nettaviser skal eksempelvis være enklere i språket og kortere i formen enn til papiraviser.

Eksklusivitet
Et klassisk grep for å øke sjansen for redaksjonell oppmerksomhet er å tilby saker eksklusivt til én enkelt redaksjon. Når redaksjoner får muligheten til å være alene om en sak, øker sakens journalistiske verdi. Eksklusivitetsgrepet behandles inngående i kap. 6.4, s. 140.

Vinkling av innspill
Journalister og redaksjoner er eksperter på å presentere informasjon for et stort publikum. Deres mål er normalt å oppnå så høy leser-, lytter- eller seerscore som mulig. Vinkling er et av deres viktigste verktøy i kampen om oppmerksomhet for enkeltsaker, og for å tilgjengeliggjøre informasjon.

Vinkelen er innfallsvinkelen eller inngangsdøren journalister benytter i presentasjonen av en sak. I artikler i tekstbaserte presseorganer kommer den til uttrykk i overskrift, ingress, illustrasjon, bildetekst og uthevelser (ord som legges ut i artikkelen i fet eller større skrift). I tv- og radioinnslag skjer vinklingen først og fremst i introduksjonen av innslaget. Vinklingsvalget er basert på hva som er det journalistisk sett mest interessante og spennende poenget i saken. Hva dette poenget er, kan variere fra redaksjon til redaksjon, avhengig av den enkeltes profil.

For å fange journalisters oppmerksomhet og interesse bør du ta i bruk samme teknikk i presentasjonen av saken du ønsker å få videreformidlet. Med en tydelig og god journalistisk vinkel øker sjansen for å vekke redaksjonell interesse når du pitcher (spiller inn en sak). Journalisters tidspress og stor pågang av innspill fra kilder forsterker betydningen av gode vinkler.

Presseorganer er alltid ute etter egne vinkler på fellessaker (saker hele pressen har tilgang til, og som de fleste forventes å dekke). Jo vanskeligere det er å finne en god og original vinkel for slike saker, desto mer åpne er journalistene for innspill som innebærer en ny og annerledes vinkling av saken. Å gi redaksjoner forskjellige vinkler, er en måte å maksimere presseomtalen på, jfr. Føljetong-PR i kap. 7.3, s. 223, og Flere redaksjoner for samme sak – oppstykking i kap. 6.3, s. 134.

Merk:
Å utvikle sterke vinkler selv er en av de beste måtene å påvirke journalisters produkter på.

Slik vinkler du 89 * Vinkel og budskap 90 * Vinkling – eksempel Cardif 90 * Vinkling – eksempel Brio 90 * Vinkling – eksempel Chess 91 * Vinkling av innspill mot fagblad 91

(…)

Informasjonssubsidier

God journalistikk er arbeidsintensiv og har selvsagt en kostnadsside. Jo mer research en eller flere journalister gjør med en sak, og jo lengre tid de bruker på å bearbeide informasjon til et ferdig journalistisk produkt, desto større tidsforbruk eller kostnader blir det for redaksjonen.

Redaksjonell kapasitet bestemmer hvor mange saker i det daglige nyhetsbildet redaksjonen kan arbeide selvstendig med. Ingen redaksjon har kapasitet og ressurser til å dekke alle saker og følge opp alle innspill. De må gjøre et utvalg.

God presserelatert PR handler mye om å gjøre jobben lettere for journalistene. Tar du selv kostnaden ved å utføre deler av det journalistiske arbeidet med en sak, yter du hva medieforskeren Sigurd Allern treffende kaller informasjonssubsidier.

«Interessefellesskapet henger blant annet sammen med kildenes behov for å utnytte nyhetsmediene som offentlig arena for publisering, samtidig som redaksjonene har behov for et stadig påfyll av råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer som kan utnyttes i den redaksjonelle produksjonskjeden. For PR-bransjen er produksjon av journalistisk tilrettelagte informasjonssubsidier, som tilbud fra kildene, en etablert metode for lettere å passere redaksjonenes nyhetsterskel.» (Allern 2003)

Man kan godt se proaktiv presserelatert PR som en type avansert stangfiske: Jo riktigere du plasserer kroken, og jo bedre agn du bruker, desto større er sjansen for napp, for at fisken biter på og blir sittende. Men akkurat som når du fisker, er du aldri garantert fangst. Storfisk er lunefulle, det er også pressen. Det beste vi kan gjøre, er å maksimere sjansen for napp, og for å få omtale på egne premisser. Det er gode grunner til at noen fiskere får flere storfisk enn andre, og for at noen kilder får den omtalen de ønsker om og om igjen.

Merk:
Jo knappere redaksjonelle ressurser, og jo mindre satsing på kritisk og undersøkende journalistikk, desto større sjanse for å lykkes med innspill av godt forberedte og sterkt subsidierte saker.

Anbefaling:
Når du leser en artikkel, ser eller lytter til et innslag i pressen, prøv å gjette hvilke informasjonssubsidier kilden kan ha tilført saken.

De viktigste informasjonssubsidiene
Den journalistiske prosessen kan deles inn i tre faser: idéutvikling, research og informasjonsinnsamling, og fremstilling av ferdige journalistiske produkter. Idéutvikling er tema i kap. 5.3, her nevner vi bare kort at det beste du kan gi en redaksjon, er og blir en god sak, en god vinkel og et godt tips. Enhver kilde som spiller inn en god sak eller vinkel, subsidierer i en viss forstand den aktuelle redaksjonen.

Hva som er tema her, er hvordan en sak kan styrkes eller verdiøkes for redaksjonen ved å bygge den ut med mer journalistisk interessant stoff, og ved journalistisk bearbeidelse og ferdiggjøring av relevant informasjon. Målet er å gjøre det «billig» for redaksjonen å lage en journalistisk god sak. Nedenfor følger de viktigste måtene du kan subsidiere journalistenes research- og ferdiggjøringsfase på.

(…)

Mediale illustrasjonsmuligheter – eksempel fårikålpoliti

(…)

Mediale uttalelser
En sentral del av ferdiggjøringen av en sak er å redigere intervjuobjekters uttalelser slik at de fungerer i det ferdige journalistiske produktet. Dette innebærer i praksis å syntetisere, forenkle og forkorte det intervjuobjektene har sagt. Jo mer ustrukturerte og vidløftige (mange lange setninger med hyppige bisetninger) talspersoner er i svarene sine, desto mer tid må journalisten bruke på å konvertere uttalelsene til en form som fungerer journalistisk. Vi viser ellers til kap. 9.4, s. 261, og kap. 8.

Norske journalister trenger ifølge eget etisk regelverk ikke å gjengi kildene ordrett, men må gjengi meningsinnholdet i det de sier, jfr. kap. 13.8, s. 412.

Merk:
Kilder som bruker få, enkle og poengterte setninger, gjør det lettere for journalister å gjengi dem på en god og riktig måte.

Støtte fra tredjepart
Så vel journalister som publikum er selvsagt klar over at virksomheters talspersoner er partiske. Man forventer at de er ærlige og åpne, men vet samtidig at jobben deres er å fremme arbeidsgivers interesser. Tredjepartsstøtte (third party endorsement) er derfor meget verdifullt i presserelatert PR. Kan en uavhengig tredjepart bekrefte og gå god for virksomhetens budskap, øker sjansen for at journalister «kjøper det». Det blir da lettere (mindre ubehagelig) å videreformidle saker og budskap som en virksomhet har kommersielle/omdømmemessige fordeler av.

Uttalelser og betenkninger fra uavhengige fageksperter gir også journalister mer «kjøtt på beinet». Akademikere og forskere som jobber med temaet innspillet dreier seg om, er eksempler på slike eksperter. Men det kan også være ledere i bransjeorganisasjoner eller ansatte i offentlige etater som for eksempel Finanstilsynet, i miljøorganisasjoner og i såkalte NGOs (Non-Governmental Organizations), som for eksempel humanitære organisasjoner. (Fountain 2005)

Eksempel: Da Jotun lanserte malingserien Sens, som ifølge reklamen er fri for løsemidler, malinglukt og skadelig avdamping, var det av stor betydning at Norges Astma- og Allergiforbund stilte seg bak og anbefalte produktet.

Merk:
Kraften og troverdigheten i kommunikasjonen blir større når uavhengige utenforstående bekrefter egne budskap.

Det er alltid bedre å få andre til å skryte av deg enn å gjøre det selv.

Når avsender har kommersielle motiver, er det for innspill mot NRKs redaksjoner særlig viktig å kunne foreslå en relativt uavhengig tredjepart til å kommentere saken.

Polarisering (konfliktorientering)
Et vanlig grep i journalistikken er å sette to parter med motstridende holdninger opp mot hverandre for å tydeliggjøre en konflikt. Saker som avdekker en konflikt og saker der kritikk blir rettet mot noen eller noe, regnes som kanskje de aller beste, og slås med få unntak stort opp. Alle saker med høy temperatur, og som derved skiller dem fra det forventede og dagligdagse, prioriteres høyt. Det er lettere å lage journalistikk når det foreligger en konflikt.

For unge virksomheter som ikke har rukket å bli «høye og mørke», og som ikke er avhengige av å fremstå som like seriøse som Statoil og Norsk Hydro, kan polarisering ha et stort potensial i det presserelaterte PR-arbeidet.

Å erte på seg en større og etablert aktør slik at denne tar til motmæle, er ofte en effektiv måte å skape oppmerksomhet på i pressen. Markedsføringstiltak som forarger noen, og særlig på moral- og sedelighetsfeltet, skaper ofte debatt i Norge. Mange religiøse mennesker klarer ikke å la være å si noe, til tross for at det ofte bare skaper mer oppmerksomhet om saken.

Under en presentasjon i Sverige provoserte mobilselskapet Chess representanter for den gamle supergruppen Abba ved å spille Abba-låten «One Night in Bangkok». Kombinasjonen av kjendiser, konflikt, Sverige-mot-Norge og «David-mot-Goliat» førte til en lang føljetong med saker i norsk presse, særlig i VG og Dagbladet, både på nett og papir. Dette skjedde mens Chess fortsatt var et lite selskap, og bidro til å gjøre det kjent ut over Bergens-regionen. (Schrøder 2007)

Når du ønsker å synliggjøre konflikter, er det gunstig å velge en stor og troverdig motstander. Jo mer kjent motstanderen er, og jo mer makt den representerer, desto større er sannsynligheten for at pressen er interessert.

Når det kan dokumenteres at et annet land har gjort en større innsats på et felt enn Norge, skapes mulighet for kritikk, og for journalister til å bruke konfliktvinkelen.

Vi viser også til pressemeldingen på s. 492, «Trønder vil støtte Brann økonomisk», som et eksempel på hvordan motsetningsforhold kan utnyttes i innspill.

Merk:
Når mange føler at de blir tråkket på tærne i en sak, ligger forholdene til rette for mye oppmerksomhet om saken.

Anbefaling:
Slå aldri nedover når du kritiserer og angriper noen.

Konfliktvinkling – eksempel Netthandelen
Å hekte seg på en aktuell sak er alltid en farbar vei til redaksjonell omtale. Uttaler du deg krast og kritisk, øker sjansen for å vekke journalisters interesse. I en periode da flatskjerm-tv var et aktuelt tema mange norske forbrukere var opptatt av, hektet Netthandelen-gründer Einar Øgrey Brandsdal seg på en Dn.no-sak om veggfester for flatskjerm-tv. Hans friske og spissede uttalelser, som de følgende, bidro trolig til at han slapp til: «Altfor dyrt!», «veggfestene er blitt melkeku», «Flåeri», og «Ingen bør finne seg i å betale blodpris for vegg-fester».

Merk:
Jo mer du tør å spisse uttalelsene dine, desto større er sjansen for å bli en prioritert kilde som journalistene ringer uoppfordret.

Aktualisering (timing) 92 * Aktualisering – eksempel Mercuri Urval 92 * Aktualisering – nye vedtak og regler 93 * Aktualisering – bilagsaktualitet 93 Aktualisering – aktuelle temaer og begivenheter 93 * Aktualisering – sesongsaker 93 * Personorientering 94 * Trendifisering 94 * Generalisering 94 * Kvinneorientering 95 * Regionalisering og lokal tilpasning 95 * Patriotisering 96

(…)

Tabloidisering – tabloidjournalistikk
Begrepet «tabloidjournalistikk» er komplekst, og kan defineres på mange måter (Allern 2001b). Man kan for eksempel si at dette er en form for journalistikk som er emosjonsbasert snarere enn faktabasert, og der målet gjerne er å utløse en emosjonell reaksjon, vekke oppmerksomhet og underholde, snarere enn å formidle faktakunnskap eller sette saker inn i en større sammenheng. Tabloidisering slik vi bruker begrepet her, går særlig ut på å forenkle, forstørre og dramatisere sider ved en sak som er egnet til å underholde og skape oppmerksomhet.

Samtlige norske papiraviser har gått over til tabloidformatet – en utvikling som i stor grad har vært annonsørdrevet (bedre annonseformat). Parallelt er norsk journalistikk blitt stadig mer tabloidisert. Dette skyldes flere forhold. Ett av dem er nettavisenes fremvekst. Deres små flater for å presentere saker og få lesere til å klikke gjør det nærliggende å bruke tabloidjournalistiske virkemidler.

«Tabloid, som redaksjonelt fenomen, har aldri stått sterkere. Den formen for journalistikk som er mer lettbent, visuell og raskere, egner seg svært godt på de nye digitale plattformene», sa Jacob Schjerven, medie- og forhandlingsdirektør i mediebyrået Mediacom til Dagens Næringsliv 29. desember 2011.

Presentasjonsformen står sentralt i tabloidjournalistikken. Ønsket om en forenklet og dramatisert presentasjon legger føringer for valg av språklige og visuelle virkemidler. I papiravisene brukes gjerne store bilder, store og lett sjokkerende eller sensasjonspregede overskrifter og relativt kort og lite meningstett brødtekst. Det er som regel få kilder per sak og få divergerende synspunkter. En tabloid sak underholder like mye eller mer enn den informerer.

Mye tabloidjournalistikk har et element av det (tilsynelatende) dramatiske og konfliktfylte. Finnes det noe som kan oppleves som konflikt i en sak, baseres nesten uten unntak vinklingen på dette. Konfliktbaserte tabloide saker følger ofte melodramaets dramaturgi. Her er offeret, skurken og helten eller redningsmannen hovedpersonene, og sterke følelser og sentimentalitet kan prege fortellingen. Ikke sjelden blir skurken demonisert; hans eller hennes feilvurderinger og negative egenskaper blir ensidig fokusert og derfor overdimensjonert.

Tabloide saker er ofte overraskende og egnet til å få publikum til å heve øyebrynene. Det uvanlige, uventende, overraskende, lekne, litt frekke og ikke minst det spektakulære, har derfor en stor plass i denne formen for journalistikk. Spekulasjoner om oppsiktsvekkende konsekvenser ved en sak er også en vanlig ingrediens.

Et viktig tabloidjournalistisk grep er emosjonalisering: å spille på følelser og aller helst sterke følelser. Tabloide saker er med få unntak personorienterte, og det er fast takst at vinkler baseres på hvordan en person er berørt. Jo sterkere følelser, desto bedre kan saken bli ansett for å være. Personnærhet er generelt nødvendig for at slike saker skal fungere. Ikke uventet prioriteres det pikante høyt, og saker presenteres gjerne slik at man som leser får en kikkerfølelse.

Fordi tabloide saker først og fremst skal skape oppmerksomhet og underholde, er personer med høy gjenkjennelighet populære. Kjente personer («kjendiser») er gjengangere i tabloidjournalistikken.

Humor og det «ikke-så-veldig-seriøse» er utgangspunktet for mange tabloide saker. «Glimt-i-øyet»-saker som er oppsiktsvekkende og overraskende, går igjen.

Mange journalister som er «varme i den tabloidjournalistiske trøya», er mer åpne for innspill fra kilder enn journalister i de tradisjonelle nyhetsredaksjonene. Målet er ikke å drive kritisk og undersøkende journalistikk, men å underholde.

Det tabloide avisformatet og tabloide virkemidler kan også bli, og blir brukt, i seriøs journalistikk. Det er mange eksempler på at en tabloidisert form ikke forhindrer en dyktig journalist i å gå i dybden, avdekke vesentlige fakta og presentere motstridende synspunkter. Et vanlig argument fra pressehold er at tabloide virkemidler er effektive for å kommunisere med publikum.

Typisk for den mer seriøse tabloidjournalistikken i papiraviser er at en sak slås opp over to sider, og at et bilde som går over begge er det dominerende blikkfanget. Oppslaget består ofte av to eller tre saker, en hovedsak og en eller to såkalte kjeller- eller undersaker som supplerer hovedsaken, for eksempel kommentarer fra en berørt aktør eller en uavhengig kommentator.

Tabloidisering – kilders utfordring
God presserelatert PR handler om å tilpasse seg redaksjoner og deres behov. Når pressen og journalistikken endrer seg, ja, så må det presserelaterte PR-arbeidet også endre seg. Norske redaksjoners satsing på tabloidjournalistikk tilsier derfor at profesjonelle kilder må benytte tilsvarende «tabloide» grep.

For mange PR-ansvarlige i norske virksomheter er det en ikke ubetydelig utfordring å tilpasse seg de tabloidjournalistiske formatene og å utnytte mulighetene disse byr på. Dette er menn og kvinner som gjerne sitter i eller nær toppledelsen. Sammenlignet med andre fagområder, som produksjon, forskning og utvikling, økonomi/finans/regnskap og for så vidt også tradisjonell markedsføring, er PR et ungt og hva vi kan kalle «soft» fagområde. Det er derfor ikke til å undres over at mange PR-arbeidere har en frykt i seg for ikke å bli oppfattet som seriøse av så vel toppledelsen som av journalister og redaktører. Da kan det oppleves som vanskelig å stå bak innspill beregnet på redaksjoner som satser på tabloid underholdningsjournalistikk.

Det må også understrekes at en viktig kvalitet ved presseomtale sammenlignet med tradisjonell markedsføring er troverdighet. Det er derfor en grense for hvor langt virksomheter som ønsker å fremstå som ansvarlige og seriøse, kan gå i å tilpasse seg tabloidjournalistikkens premisser. Utfordringen er å gjøre dette slik at mulighetene til å oppnå verdifull presseomtale utnyttes, uten at det går på bekostning av det omdømme virksomheten er mest tjent med å ha.

Å tabloidisere innspill er et formmessig grep som først og fremst innebærer å finne en vinkel som fungerer i tabloidjournalistikken. I praksis betyr det å vinkle mot ett eller flere av følgende aspekter ved en sak: de følelsesmessige, personorienterte, konfliktorienterte, humoristiske eller uvanlige/kuriøse. Vektlegger du det uvanlige og oppsiktsvekkende, for eksempel ved å betegne en sterk vekst som «rekordvekst», «beste noensinne», dramatiserer du saken og gjør det lettere for redaksjonen å se at den kan fungere tabloidjournalistisk.

I Den tabloide pressemelding i kap. 16.1, s. 491, finner du et eksempel på en gjennomtabloidisert pressemelding.

Merk:
Virksomheter som opererer i forbrukermarkedet er blant dem som har mest å vinne på å ta i bruk tabloide virkemidler i det presserelaterte PR-arbeidet.

Anbefaling:
Unngå å formidle for mye informasjon når du spiller inn en tabloid sak.

Kartlegg hvilke emosjonelle eller følelsesmessig aspekter som preger forholdene og situasjonen rundt det aktuelle temaet.

Tenk alltid illustrasjoner, og gjør hva du kan for selv å utvikle illustrasjoner som kan fungere i et tabloid oppslag eller innslag. Prøv å se for deg hvordan saken kan slås opp.

Tabloidisering – tabloidjournalistikk 105 * Tabloidisering – kilders utfordring 106 * Tabloidisering – eksempel dagsfiskekort 107 * Tabloidisering – eksempel Brun og blid 107 * Tabloidisering – jobb med vinkler 107 * Tabloidisering – «glimt-i-øyet»-saker 108 * Tabloidisering – agurksaker 109 * Kjendismedvirkning 109 * Kjendiser i PR – eksempler 110 * Allianseinngåelser 110 * Innsats mot pressens kilder 111

(…)

LES VIDERE:

Idéutvikling i presserelatert PR
Event-PR

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med  Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Enhver form for digital piratkopiering og videreformidling av bokens innhold utover det sitatretten gir rom for,  vil bli anmeldt og strafferettslig forfulgt.

Piratkopiering undergraver forfatteres muligheter til å leve av det de skriver, og derved til å lage ny litteratur  som samfunnet trenger og har glede av. Piratkopiering er derfor en samfunnsfiendtlig og egoistisk handling.  I et lite språkområde som det norske er forfattere særlig sårbare mot ulovlig kopiering og videreformidling.