Om PFU-sak 225/14, leserkommentar av Anders Cappelen på Journalisten 5. februar 2015, under reportasjen «Tar frifinnelse opp til ny behandling»
LES OGSÅ:
Presseetikken i spill
Det klare presseetiske bruddet i denne saken består i at Ballade.no videreformidlet en rekke svært grove beskyldninger mot kontrollutvalget i Norges Korforbundd og utvalgets leder (gjengitt nederst), uten at de fikk mulighet til å imøtegå dem.
Ballade.no ved redaktør Ida Habbestad sendte før publisering en e-post til korforbundets leder med et lengre utdrag (6481 tegn) av en såkalt intern granskningsrapport som var proppfull med sterke beskyldninger. Habberstad skriver følgende i e-posten:
«Her er de punktene jeg oppfatter som mest sentrale i rapporten. Dette til orientering. Vi har forstått at landsmøtet ikke behandlet denne rapporten og at det finnes andre rapporter som også er lagt frem for styret. Vi vurderer dette på nytt i morgen formiddag ut fra det informasjonsbildet vi har da. Vi ber deg om å være tilgjengelig dersom du ønsker å kommentere det vi eventuelt går ut med.»
Lederen i korforbundet svarte så i e-post og ga en kort og generell kommentar til utdraget fra granskningsrapporten. Han imøtegikk ikke alle de grove beskyldningene i utdraget fordi Habbestad jo skrev ”Dette til orientering”, ”Vi vurderer dette på nytt i morgen formiddag” og ba ham være tilgjengelig for å kommentere ”det vi eventuelt går ut med”.
Men redaktør Habbestad og Ballade kom aldri tilbake, og fortalte aldri hva som skulle publiseres. Det Ballade istedet gjorde, var å publisere utdraget av den såkalte granskningsrapporten i sin helhet! I artikkelen der dette ble gjort, lenket Ballade.no til en annen artikkel der den generelle kommentaren fra kontrollutvalgets leder var gjengitt.
I den generelle kommentaren ble ikke de konkrete og grove beskyldningene imøtegått. Kontrollutvalg-lederen visste ikke hva som kom til å bli publisert, og derfor heller ikke hva han skulle imøtegå.
Her er beskyldningene Ballade.no publiserte, beskyldninger som stammer fra personer som var i ferd med å miste sine posisjoner i Korforbundet:
”Rapporten (…) nevner særlig (…) «kontrollkomiteens leders uetiske opptreden». De mistenker økonomisk mislighold av forbundets midler.
(…)
Rapporten problematiserer at leder av kontrollkomiteen samtidig er distriktsleder og regionleder i Korforbundet, og mener at kontrollkomiteens leder «bruker de opplysninger han mottar i denne rollen også når han er regionleder og distriktsleder».
I følge rapporten skal kontrollkomiteens leder ha forsøkt å skape splittelse i forbundet i forbindelse med opprydningsprosessen som ble igangsatt fra slutten av september 2013.
«I den situasjonen Norges Korforbund har vært i etter 20.09.13 har det vært spesielt krevende at kontrollkomiteens leder ved flere anledninger har agert slik han har gjort og sendt ut e-poster til distriktsledere, regionledere, råd og utvalg, og også til organisasjonens advokat, men ikke opprettholdt dialogen med sentralstyret slik retningslinjene sier. Slik vi kan tolke mye av innholdet i e-postene så er eneste budskapet/målet med informasjonen å så tvil om det sittende styret og administrativ ledelse sin troverdighet og kan vanskelig forstås som annet enn grunnleggende mistillit til det sittende styret og administrasjonen».
(…)
Medlemmer av kontrollkomiteen har opptrådt i strid med Norges Korforbunds etiske retningslinjer ved å forsøke å få sittende styremedlemmer til å trekke seg fra sitt styreverv “for a sikre seg et godt ettermæle”‘ og for ikke å gå med når styret blir kastet på ekstraordinært landsmøte.
Kontrollkomiteen gjør med dette et forsøk på å splitte styret (…) En slik måte å agere på fra et organ som skal være med og legge til rette for best mulig styring og kontroll er belt uakseptabelt. Styret har inntrykk av at kontrollkomiteens leder ofte har handlet på egenhånd og ikke på bakgrunn av vedtak gjort av kontrollkomiteen.
«Det er også det sittende styrets oppfatning at kontrollkomiteen/kontrollkomiteens leder har forfulgt egne agendaer i sitt arbeid
– ved å forfølge sittende daglig leder
– ved å beskytte tidligere styreleder
– ved å pålegge sittende styre/daglig ledelse uhensiktsmessig mye arbeid, mens kontrollkomiteen selv ikke etterkommer styrets krav mot kontrollkomiteen.»”