Det er spesielt at Jan Ove Årsæther, den største etikk-cowboyen i det norske redaktørkollegiet, advarer mot amerikanisering av pressen hvis TV 2 ikke får statsstøtte.

Av Anders Cappelen, publisert i Dagbladet  14. desember 2016

Når kulturdepartementet snart avgjør om Årsæther skal få 250 millioner kroner han mener TV 2 fortjener fra staten, er det ikke urimelig å reflektere over hvordan det danskeide mediehuset forholder seg til norske presseetiske regler.

Vi har ingen norsk interesseorganisasjon for medieofre, men undertegnede har ført i pennen over 40 klager for dem til Pressens Faglige Utvalg (PFU), og hjulpet et par titalls andre klagere.

Min erfaring er at ingen mediehus i Norge er mer villig til å bryte presseetikken enn TV 2. De siste syv årene er TV 2 dømt over 20 ganger i PFU, og topper bruddstatistikken for første halvår i år. Målt etter mengden produsert journalistikk, gjør dette TV 2 til presseetisk versting.

TV 2 er også ansvarlig for det groveste pressejustismordet i Norge i nyere tid. I over 70 ekstremt hardtslående nyhetssaker publisert på lineært TV, nett-TV, betal-TV, nettavis og sosiale medier, forfulgte TV 2 i perioden 2012 – 2015 en av Europas fremste nevrokirurger og hjerneforskere, overlege Per Kristian Eide ved Rikshospitalet. Saken gir et godt bilde av Årsæther og TV 2s presseetiske nivå.

Dr. Eide er leder for et godkjent forskningsprosjekt for å forbedre et dårlig behandlingstilbud for den alvorlige hjernesykdommen voksenvannhode. Pasienter med denne sykdommen deltok i forskningen samtidig med at de var innlagt for å få en nødvendig og planlagt hjerneoperasjon.

TV 2 beskyldte Eide for å ha gjort inngrep utelukkende for forskning i hjernen til friske personer som bare skulle inn for en rutineundersøkelse, og utelot først at forskningen var godkjent. TV 2 påstod at Eide derved la en pasient i koma og ødela livet hans, påførte en annen alvorlige hjerneskader så han havnet i rullestol og aldri kom tilbake fra sykehjemmet, og antydet at en tredje pasient kanskje døde på grunn av sin deltagelse i forskningen. Ifølge TV 2 hadde Eide lurt dem med ved å si at risikoen var minimal.

I tilsynssaken som fulgte, frikjente Helsetilsynet Eide for disse beskyldningene. Deretter ble TV 2 felt i PFU for brudd på hele fire punkter i Vær Varsom-plakaten. Som Årsæther alltid gjør i klagesaker, benekter han fortsatt at TV 2 har gjort noe feil.

PFU har uttalt at presseetikkens kontradiksjonsregel ”ikke er en pliktøvelse på slutten av arbeidet, men en del av sakens opplysning før man bestemmer seg for vinkling”. Årsæther lot sine journalister arbeide med ”hjerneforskningsskandalen” i et halvt år før første publisering. TV 2 ventet til ettermiddagen dagen før første publisering med å kontakte Eide, som da var på fottur i fjellet.

I løpet av de neste to dagene publiserte TV 2 hele 22 nyhetssaker om et meget komplekst forskningsprosjekt uten å ha kvalitetssikret fakta med noen som hadde førstehånds kunnskap om forskningen.

Det bør ikke være en prioritert oppgave for den norske stat å støtte et danskeid mediehus med en så uansvarlig holdning til presseetikk som den redaktør Årsæther representerer.

Anders Cappelen er forlegger, forfatter og PFU-klageskribent. Han stod bak Per Kristian Eides PFU-klage på TV 2.