I sakens sentrum står nevrokirurgisk forskning for å forbedre behandlingen av voksenvannhode, en alvorlig hjernesykdom som er dårlig forstått og vanskelig å diagnostisere. I perioden 6. desember 2012 – 3. februar 2015 publiserte TV 2 over 70 hardtslående nyhetssaker om det journalistene kalte ”hjerneforskningsskandalen”.
Shunt – høyrisikobehandling for voksenvannhodepasienter
Uten behandling fører voksenvannhode til invalidisering, demens og for tidlig død. Sykdommen har eksistert i flere tusen år, men sykdomsårsaken er fortsatt ukjent. Det finnes en behandling som kan stanse symptomene: såkalt shunt, der rør legges inn i hjernen for å drenere overskuddsvæske. Men shunt medfører 40 % risiko for komplikasjoner, hvorav 10 % for hjerneblødning og –infeksjon. Det viser seg også at bare halvparten av pasientene blir bedre med shunt. For å unngå å utsette pasienter for unødig risiko, er det derfor viktig å avklare hvem som vil ha nytte av slik behandling, og hvem som ikke vil ha det.
Hjernetrykkmåling for å avklare behov for shunt-behandling
Hjernetrykkmåling kan med stor presisjon forutsi hvilke voksenvannhodepasienter som ikke får nytte av shunt. Slik måling innebærer et operativt inngrep i hjernen – det må bores et hull i hjerneskallen slik at en trykkføler kan legges inn. Selv om trykkmåling innebærer risiko for hjerneblødning på 1 – 2 %, er det likevel rasjonelt å hjernetrykkmåle voksenvannhodepasienter.
Forskning for å bedre pasienttilbudet til alvorlig hjernesyke
Rikshospitalet var i 2012 ansvarlig for et forskningsprosjekt der målet var å forstå de bakenforliggende sykdomsmekanismene ved voksenvannhode og lignende sykdommer, for derigjennom å åpne veien for medikamentell behandling som kan erstatte den risikable shunt-behandlingen.
Forskningsprosjektet var godkjent av den institusjonen som har ansvaret for å godkjenne slik forskning, Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Forskningen gikk i første omgang ut på følgende: Samtidig som pasientene var innlagt for bli hjernetrykkmålt, ble det tatt en hjernevevsprøve (biopsi) i operasjonssåret som måtte etableres for å gjennomføre trykkmålingen. Tilleggsrisikoen ved å ta slik biopsi var anslått til 1 % eller lavere, som i medisinsk litteratur anses som ”liten risiko”.
Nevrokirurg Per Kristian Eide var prosjektleder for forskningen, og tok hjernevevsprøve av 112 pasienter. Alle pasienter fikk muntlig og skriftlig informasjon om hva deltagelse innebar, og undertegnet et samtykkeskjema.
To pasienter fikk hjerneblødning
To pasienter, Knut-Johan Storo og Øystein Stokkan, ble våren 2012 rammet av hjerneblødning umiddelbart etter den kombinerte prosedyren med hjernetrykkmåling og biopsitagning. En tredje pasient utviklet et venøst infarkt på kvelden operasjonsdagen. I en redegjørelse til Helsetilsynet i november vurderte Eide at Storo og Stokkans blødningene trolig var relatert til biopsien, mens det tredje tilfellet ikke var det.
Tre TV 2-journalister arbeidet i et halvt år før publisering med det de kalte ”hjerneforskningsskandalen”. Dagen før første publisering 6. desember 2012 kontaktet de Eide på mobiltelefon, og spurte om han ville stille til tv-intervju. Eide var på ferie på Vestlandet, og takket nei. Men ifølge utskrift av den 45 minutter lange telefonsamtalen svarte Eide på 46 spørsmål om saken. TV 2 brukte aldri noen av svarene.
I november 2012 filmet TV 2 Storo i en komalignende tilstand på et pleiehjem, og viste bildene i 23 av de 32 første tv-sendingene om forskningen. Journalistene hevdet at Eides forskning påførte ham alvorlige hjerneskader og ødela livet hans. TV 2 unnlot imidlertid å opplyse publikum om at Storo hadde voksenvannhode, og at han halvannen måned etter hjerneblødningen inngikk ekteskap.
Om Øystein Stokkan formidlet TV 2 at Eides forskning ga ham alvorlige hjerneskade, og at han i desember 2012 derfor satt i rullestol på pleiehjemmet. TV 2 unnlot å fortelle publikum at han hadde voksenvannode og en fallerende helsetilstand før han deltok i forskningen. TV 2 fremstilte Stokkan som en relativt frisk person før han deltok i forskningen.
I 45 av de første 49 nyhetssakene om forskningen fremkom det at Eide påførte to pasienter alvorlig hjerneskade.
Den tredje pasienten døde av hjertefeil 11 måneder etter at han deltok i forskningsprosjektet. I ti av de første 49 sakene om forskningen, hevdet TV 2 at det var uklart om dødsfallet hadde sammenheng med Eides forskning.
Helsetilsynet konkluderte at forskningen var i tråd med REKs godkjenning
Statens helsetilsyn opprettet tilsynssak, og konkluderte 30. januar 2015, etter to års granskning, at de tre pasientene som ble rammet av komplikasjoner var blitt forsvarlig utredet og behandlet ved OUS. Tilsynet konkluderte videre at det er umulig å si om det var den planlagte hjerneoperasjonen (trykkmålingsprosedyren), biopsitagningen eller en kombinasjon som forårsaket komplikasjonene.
Tilsynet kom også til at Eides risikovurderinger var forsvarlige, og at forskningen var gjennomført i tråd med REKs godkjenning:
”Statens helsetilsyn har kommet til at det er vitenskapelig indikasjon for forskningsprosjektet, og at det ved oppstart av prosjektet var gjort forsvarlige risikovurderinger, jf. helseforskningsloven § 5. Forskningsprosjektet var godkjent av REK og gjennomført i tråd med godkjenningen.”
Helsetilsynet felte imidlertid Rikshospitalet for ikke å ha gitt god nok skriftlig informasjon om risiko, nærmere bestemt at det i informasjonsskrivet til pasientene ikke fremgikk at ”liten tilleggsrisiko” innebar 1 % tilleggsrisiko for hjerneblødning. (Alle pasienter som hjernetrykkmåles ved Rikshospitalet blir opplyst om at inngrepet innebærer risiko for hjerneblødning). Skrivet var godkjent av REK, og Eide har også hele veien sagt at samtlige pasienter fikk muntlig informasjon om risiko for hjerneblødning. Men Helsetilsynet vektla ikke dette da det ikke fremgikk av pasientjournalene hvilken muntlige informasjon de fikk.
Tilsynet felte også Eide for ikke å ha varslet komplikasjonene direkte til Helsetilsynet (Eide varslet bare i Rikshospitalets interne varslingskanaler).
Tilsynet konkluderte at forskningen kunne starte opp igjen forutsatt at pasientinformasjonen korrigeres:
”Vi vurderer derfor at prosjektet og den tilhørende forskningsbiobanken kan videreføres, forutsatt at skjemaet for innhenting av samtykke til deltakelse i forskningsprosjektet gir informasjon om hvilke komplikasjoner deltakelse kan innebære, og hvor alvorlige disse komplikasjonene kan være for den enkelte.”
52 PFU-klager på 72 TV 2-publiseringer
På vegne av Eide klaget Anders Cappelen 72 nyhetssaker inn for PFU i 52 separate klager. Alle sakene var publisert digitalt. Målet var å få samtlige merket med fellende PFU-uttalelse for å redusere skadevirkningene for Eide i fremtiden.
Da PFU 22. juni 2015 behandlet klagesaken, ble de 52 klagene ansett som én klage, men PFU forsøkte å vurdere hver og én av de 72 innklagde publiseringene.
PFU felte seks av publiseringene om forskningen
I tråd med PFU-sekretariatets innstilling felte et enstemmig PFU ”de første publiseringene, tv og nett, torsdag 6. desember 2012”, til sammen fem publiseringer samt en studiodebatt 7. desember fordi TV 2 hadde utelatt sentrale faktaopplysninger:
”For eksempel var TV 2 klar over at prosjektet var vurdert forsvarlig og godkjent av regional etisk komité (REK), og også godkjent av pasientombudet ved OUS. OUS stod oppført som den ansvarlige for studien. Videre visste redaksjonen at det ikke var gjort inngrep i hjernen bare på grunn av vevsprøven, men at vevsprøven ble tatt samtidig med et inngrep pasientene likevel skulle gjennom, et inngrep TV 2 noen dager senere omtalte som risikofullt. TV 2 var også klar over, ut ifra Eides redegjørelse, at Eide selv hevdet pasientene var orientert om risiko, både muntlig og skriftlig, og at prosjektet var basert på informasjonsskriv og samtykke fra pasientene. Videre visste TV 2 at Eide mente at pasientgruppen som deltok i prosjektet, var pasienter med alvorlige hjernesykdommer og dårlig prognose.
Utvalget mener TV 2 i den første publiseringen i for stor grad opptrådte ensidig i sin utvelgelse av kildemateriale, og bevisst utelot vesentlige opplysninger som kunne belyst saken bredere, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.”
Mot sekretariatets innstilling felte et flertall i PFU (Redaktørforeningens to representanter Alexander Øystå og Tone Angell Jensen stemte imot) TV 2 for brudd på VVP 4.14 i de fem første nyhetssakene 6. desember:
”Pressens Faglige Utvalg mener at TV 2 har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 her. Dette fordi TV 2 ikke på en klar og tydelig måte i denne første telefonsamtalen presenterte Eide for det konkrete innholdet i beskyldingene. Utvalget viser spesielt til kritikken fra utenlandske eksperter, intervjuene med pårørende på vegne av de pasientene som hadde fått hjerneskader, og påstanden om at det handlet om en rutineundersøkelse. Utvalget mener at Eide ikke forsto alvoret i det som dagen etter ble publisert, og mener derfor at imøtegåelsesretten verken ble fair eller reell.
Som følge av bruddet på 4.14. mener utvalget at saksfremstillingen er preget av en gjennomgående kritisk tilnærming som i for liten grad bidrar til å opplyse saken også fra et annet ståsted. Utvalget viser her til det presseetiske påbudet om å informere den angrepne part, slik det er formulert i 4.14 veilederen: «Den angrepne skal klart og tydelig bli presentert for det konkrete innholdet i beskyldningene».”
Mot sekretariatets innstilling felte et enstemmig PFU også to leserkommentarer om forskningen under to TV2.no-artikler 17. og 20. desember. I den ene ble Eide sammenlignet med nazilegen Josef Mengele. I den andre stod det at ”Eide har unødvendig tatt prøver av frivillige testpersoner for å fremme salg av eget utstyr som han tjener millioner på […] Eide svindler pasienter som forsøkskaniner, […] Ofrene burde saksøke Eide og hans selskap for svindel og løgn på noen milliarder kroner. Svindel med døden til følge.”
Av det TV 2 publiserte om forskningsprosjektet, felte PFU til sammen seks nyhetssaker og to leserkommentarer. (TV 2 publiserte også flere nyhetssaker med grove beskyldninger mot Eide i forbindelse med en konflikt ved OUS i 2008 – 2010, og som ikke hadde noe med forskningsprosjektet å gjøre. PFU felte to av disse sakene for brudd på VVP 4.1 og 4.14).
PFU snudde flere av Løken Stavrums innstillinger
Kjersti Løken Stavrum var leder for PFU-sekretariatet som saksbehandlet Eides PFU-klager og skrev innstillingene til PFUs konklusjoner. I en kronikk i Aftenposten skrev Eide at Løken Stavrum først og fremst ivaretok de innklagde medienes interesser.
Normalt behandler PFU 10 – 13 klagesaker på hvert PFU-møte. Likevel bestemte Løken Stavrum at PFU på ett og samme møte skulle behandle ikke bare Eides klager på TV 2, men også på flere andre medier. 22. juni 2015 behandlet PFU Eides 52 klager på TV 2, seks klager på NTB, fire klager på Aftenposten, og tre klager på Bergens Tidende. Til sammen 65 klagesaker, hvorav mange store, omfattende og komplekse.
Løken Stavrum uttalte i intervjuer at PFU-sekretariatet brukte ett årsverk på å saksbehandle Eides klager. Det var derfor oppsiktsvekkende at PFU skulle behandle dem på kun ett møte. Med unntak av de seks første TV 2-publiseringene, ble det i praksis umulig for PFU å behandle resten av det innklagde materialet på en seriøs måte.
I det avgjørende spørsmålet om felling/kritikk eller frifinning, følger PFU sekretariatets innstillinger i rundt 95 % av alle klagesaker. I Eide-saken innstilte Løken Stavrum på frifinning av samtlige publiseringer, bortsett fra de fem første TV 2-publiseringene 6. desember 2012, en studiodebatt 7. desember, og et tv-intervju med Petter Gottschalk 20. desember 2012. Hun fikk det stort sett som hun ville.
Løken Stavrum frifant eksempelvis NTB for å ha påstått uten forbehold at en person døde på grunn av Eides forskning, og uten at NTB forela beskyldningen for verken Eide eller OUS. Et oppegående PFU-medlem, Camilla Serck-Hansen, oppdaget dette og sørget for at PFU ”snudde” innstillingen. PFU aksepterte heller ikke Løken Stavrums innstillinger om at leserkommentarer som sammenlignet Eide med nazilegen Josef Mengele, var forenlig med god presseskikk.
Anders Cappelen klagde på vegne av Per Kristian Eide TV 2 inn for PFU, og bistår Eide og hans advokat Per Danielsen i arbeidet for å ansvarliggjøre TV 2 rettslig.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Anders Cappelens sammenligning av PFU og Oslo tingretts avgjørelser i Eide-saken: «Når loven er strengere enn etikken»