Når presseledere aksepterer at momsfritaket regnes som pressestøtte på 1,7 milliarder kroner, må det skyldes at de ikke forstår momsregnskap.
Av Anders Cappelen, siviløkonom, forfatter og forlegger
Publisert i Dagens Næringsliv 23. mai 2014
Det er klanderverdig av Finansdepartementet, kilden for verdianslaget, å operere med et så misvisende tall, og utnytte pressefolks manglende momskompetanse.
Wikipedias artikkel om pressestøtte er typisk for misforståelsene om pressens momsfritak: ”Men det er den indirekte pressestøtten som er den største og viktigste. Denne er noe alle utgivere av papiraviser nyter godt av ettersom den gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser trykket på papir. I 2012 var denne støtten på 1,7 milliarder kroner.”
Wikipedias kilde er en artikkel av Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum (som konkurrerer med papiravisene): ”Aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG slipper å betale moms på avissalget, og verdien av denne statsstøtten er rundt 1,7 milliarder kroner – hvert eneste år! År ut og år inn støtter staten papiravisene med milliardbeløp i momsfritak.”
Tallet 1,7 milliarder fremkommer ved å regne 25 prosent hypotetisk moms av papiravisenes 2012-inntekter fra abonnement og løssalg på rundt 7 milliarder kroner. I skatteproposisjonen for 2013 og -14 anslår Finansdepartementet verdien av momsfritaket for pressen til 1,8 milliarder.
Departementet underslår at momsfritaket først og fremst er en subsidiering av papiravisleserne. Eneste gevinst for papiraviser er muligheten til å ta en lavere pris, og det mersalg av aviser dette medfører.
Forutsetter vi en nedgang i løssalg- og abonnementsinntektene i 2012 på 10 prosent ved en 25 prosent prisøkning, kunne man fristes til å tro at verdien av momsfritaket er 700 millioner. Men for å regne ut pressens gevinst, må man også trekke fra kostnaden ved å trykke og distribuere disse ”ekstra” avisene.
Det er også andre grunner til at Finansdepartementets verdianslag blir feil. For alle virksomheter som er momspliktige, er moms et nullsumspill. Det man får inn i moms, betales til kemneren. Det man selv betaler ut i moms, får man tilbake av kemneren. Departementet har ikke tatt hensyn til at mange avisabonnenter er bedrifter og andre som driver momspliktig virksomhet. Er abonnementet en relevant driftsutgift, kan de kan da kreve fradrag for inngående moms. De påvirkes ikke av en prisøkning på 25 prosent i moms, og staten ville ikke fått noen momsinntekt fra denne delen av avisenes omsetning.
Og var det faktisk slik at pressens abonnements- og løssalgsomsetning sank med 700 millioner på grunn av momsing, skulle jo Finansdepartementet justert ned grunnlaget for anslått verdi av momsfritaket tilsvarende.
En ressurssterk og slagkraftig presse har som kjent en sentral plass i et demokrati. En økonomisk sykelig presse fører derimot til en forsimpling av det offentlige ordskiftet, flere lettvinte journalistiske løsninger, og en økning i antall presseetiske brudd. I dagens krevende medieøkonomiske situasjon burde det være selvsagt at pressens momsfritak opprettholdes, og at fritaket også skal gjelde dens digitale redaksjonelle produkter.
(26. mai 2014 skrev Aftenposten blant annet følgende i leder-artikkelen «Viktig snuoperasjon»:
«Siviløkonomen, forfatteren og forleggeren Anders Cappelen har gjennom flere år markert seg som en av landets sterkeste og mest velartikulerte mediekritikere. Ikke minst har han engasjert seg i debatten om etikkens standard.
MED DETTE som bakgrunn er det interessant at det nettopp er Cappelen som i en artikkel i lørdagens Dagens Næringsliv leverer den mest presise analyse og det beste forsvar for nullmoms på både nett og papiraviser.
«En ressurssterk og slagkraftig presse har som kjent en sentral plass i et demokrati. En økonomisk sykelig presse fører derimot til en forsimpling av det offentlige ordskiftet, flere lettvinte journalistiske løsninger, og en økning i antall presseetiske brudd. I dagens krevende medieøkonomiske situasjon burde det være selvsagt at pressens momsfritak opprettholdes, og at fritaket også skal gjelde digitale redaksjonelle produkter.»
KLARERE kan det ikke sies. Nå er det opp til Solberg-regjeringen og dens kulturminister å ta konsekvensen av dette.»)