Kampanje er et utmerket fagblad for alle som arbeider med kommunikasjon. Det er imidlertid en forsømmelse at bladet ikke anmelder ny norsk faglitteratur på feltet og bare unntaksvis bringer forfatterintervjuer.

Av Anders Cappelen (publisert i Kampanje i oktober 2007)

Som Norges ledende kommunikasjonsfagblad har Kampanje et særlig ansvar for å informere om hva som kommer av ny norsk faglitteratur om kommunikasjon. Det må også være i lesernes interesse å få noe mer enn bilder av bokomslag og tre, fire linjer om at bøkene eksisterer. En autoritativ vurdering av relevante bøker er av stor verdi for enhver fagbladleser som er interessert i å henge med i den faglige utviklingen og tilegne seg ny kunnskap. Gode bokanmeldelser er leservennlig stoff, ja, god brukerveiledning for en stor lesergruppe. Sist, men ikke minst, er anmeldelser et viktig bidrag til den faglige debatten enhver bransje sårt trenger, og som vel er en sentral del av et fagblads domene.

Kampanje er ikke alene om en stemoderlig behandling av faglitteratur. Norges ledende næringslivsmedium, Dagens Næringsliv, anmelder på Etterbørs norske og utenlandske tegneserier. Men å anmelde nye norske bøker om kommunikasjon, vil ikke avisen påta seg. Mitt forlag kommunikasjonsforlaget.no utga tidligere i år God PR. Norsk markeds-PR i praksis, en samling casestudier der norske virksomheter står frem og forteller hvordan de, med og uten hjelp fra PR-rådgivere, har brukt PR med suksess. Eneste presseorgan som til nå har anmeldt God PR, er Kommunikasjonforeningens medlemsblad. Ingen medier har ønsket å intervjue noen av de tre forfatterne om arbeidet med en bok der norske bedrifter og organisasjoner for første gang kommer ut av PR-skapet.

Det er vanskelig å forstå at DN og Kampanje ikke kan ha skikkelige anmeldelser av faglitteratur som er relevant for mange av leserne. Dette handler jo om læringsoverføring og kompetanseutvikling, om nye, effektive og jobbrelevante verktøy. Dyr og kapasitetskrevende journalistikk er anmeldelser heller ikke. Det er nok av kapable ressurspersoner der ute som ville være stolte over å anmelde for Kampanje, profileringseffekten gjør at mange trolig vil være godt fornøyd med laveste frilanssats.

Det er vanskelig å overvurdere ny faglitteraturs betydning for en bransjes utvikling. Historisk har fagboken som kulturfenomen bidratt ikke bare til å spre kunnskap, men også til å knytte grupper av yrkesutøvere sammen. Profesjonalisering, spredning av spisskompetanse, større åpenhet og synliggjøring av verdiskapning er generelle bransjegevinster som følger i kjølevannet av god profesjonslitteratur.

En bransje som ikke har en egen faglitteratur, kan vanskelig kalles en bransje hvis ordet bransje omfatter arbeidsoppgaver som krever mer enn enkelt manuelt og fysisk arbeid. Finnes det ikke noe å skrive faglitteratur om, finnes det heller ikke en særegen kompetanse som noen av bransjens utøvere besitter og som er av særlig interesse for alle eller mange av utøverne.

Å skrive og utgi profesjonslitteratur i et lite språkområde som det norske, er økonomisk risikosport for både forfatter og forlag, og dette er grunnen til at det utgis så få praktisk orienterte bøker om kommunikasjon. Mener norske medier som dekker kommunikasjonsbransjen at vi trenger slik litteratur, må de også være med å ta et ansvar for å presentere den for leserne.

Vi trenger et fagblad som tar nye norske bøker om kommunikasjon på alvor. I Hans Hjellemos redaktørtid er Kampanje blitt et blad som alltid inneholder jobbrelevant informasjon man som kommunikasjonsarbeider ikke bør gå glipp av. Mer stoff om ny norsk faglitteratur vil gjøre Kampanje enda mer uunnværlig.