– Nordlands trompet
Av Fritz Leo Breivik, førstelektor ved Senter for journalistikk, Universitetet i Nordland. Publisert i Avisa Nordland 2. mars 2013. Publisert med tillatelse av artikkelforfatteren.
Breivik er tidligere journalist i Nordlands Framtid og vinner av Den store journalistprisen.
I journalistikken snakker vi om blodtåka som siger inn over en redaksjon når oppmerksomheten rundt en sak blir så stor at evnen til kritisk refleksjon lammes.
Da jeg fulgte rettssaken mellom Avisa Nordland (AN) og overlege Rastislav Kunda i Salten tingrett i januar, kom jeg i tvil om hvem jeg skulle bruke uttrykket på. Operasjonsstua ved Nordlandssykehuset? Eller hadde blodtåka seget inn i AN-redaksjonen, da avisa skrev at gastrokirurg Kunda «Ødela helsa til frisk kvinne», for å sitere ANs egen forside?
Kritisk journalistikk er ofte ærekrenkende. Det ligger til sjangerens natur. Spørsmålet er derfor ikke hvordan journalister skal unngå ærekrenkelser, men hvordan de skal unngå straffbare eller rettsstridige ærekrenkelser.
Det er krenker, dvs. saksøkte som må føre sannhetsbevis for krenkelsen. Akkurat det strevde AN med i tingretten og det selv om beviskravet gjelder for hva som var rimelig å dokumentere på publiseringstidspunktet, ikke hva som i ettertid lar seg bevise.
Ytringsfriheten står sterkt og det er høyt under taket for ytringer i det offentlige rom. I denne saken veies pressens rett til ytringsfrihet mot individets rett til personvern. Normalt har journalister som overholder presseetikkens krav til kildekritikk og kildekontroll, lite å frykte fra retten.
Men det er et problem at personvernet brukes for ofte til å stenge dører inn i helsevesenet. Særlig skjer det når pressen graver i sterke pasienthistorier som denne. Det hviler tunge skjebner bak slike historier og da gjelder det for journalister ikke å la følelsene styre kildekritikken. Spørsmålet er om AN i denne saken trykket for hardt på publiseringsknappen da de beskyldte en navngitt Kunda for å ødelegge helsa på sine pasienter?
Sykehuset har innrømmet at ledelsen lot sine leger gjøre operasjoner sykehuset ikke hadde tillatelse til og også innrømmet at leger ble skjøvet foran da pressen jaget saken. Likevel kan det synes drøyt av AN å kriminalisere Kundas kirurgiske ferdigheter for å få frem en innrømmelse om systemfeil. Rastislav Kunda ble vitterlig skamrost av alle parter i retten for sin faglige dyktighet.
For AN handler dette ikke bare om juridiske prinsipp. Oppslagene i avisa satte også viktige verdier i journalistikken på spill. Troverdighet, tillit og etikk er størrelser journalister og redaktører ikke kan gå på akkord med. Det sies at en redaksjon kan miste alle sine medarbeidere, men likevel leve videre. Mister redaksjonen derimot tilliten hos sine lesere, har redaksjonen tapt alt.
Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen sa til egen avis i april i fjor at «Avisa Nordland har stått fast på samfunnsoppdraget i en krevende sak. Det har jeg som sjefredaktør ikke tenkt å be om unnskyldning for».
Det kan ikke være noen motsetning mellom å ta sitt samfunnsoppdrag på alvor og si unnskyld.
Personangrep i pressen krever stor åpenhet rundt metoder og kilder. Det motsatte åpner for spekulasjoner om fakta. AN-journalistene støttet seg på ulike medisinske rapporter. Til å oversette medisinske latinske faguttrykk benyttet AN naturlig nok medisinsk ekspertise.
Men da redaktør og journalist i retten ble bedt om å oppgi navnet på den som oversatte og som tolket legelatin, hadde avisa gitt oversetteren kildevernbeskyttelse. Dette åpnet for spekulasjoner; opererte oversetteren som tolk eller var han/hun fortolker?
For det hersker ulike oppfatninger blant eksperter om hvordan bukspyttkjertelkirurgi gjøres og hvordan inngrep utføres. Bak den uenigheten kan vi ane faglig og økonomisk interessekamp. Jeg forstår derfor godt den interesse saksøker hadde for å vite hvilken medisinsk bakgrunn eksperten hadde, og hvilken skole han eller hun tilhørte.
Spørsmålet som ble hengende i luften var om eksperten fungerte som tolk eller kilde. AN svarte tolk og sa at vedkommendes bakgrunn var uvesentlig. Hvis han/hun kun var tolk, hvorfor da påberope kildevern? Her snublet AN i retten. Å bruke denne retten slik undergraver tilliten til pressen.
AN svekker egen sak ved en tilsynelatende vilkårlig anonymisering når de begår sterke angrep mot enkeltindivider. Personkarakteristikker som rammer menneskets egenskaper og verdier, kan føre til sosial dødsangst. Verst er det når dette skjer med ukjent avsender. Vi kjenner konsekvensene; Kunda ble tvunget til å flytte fra Bodø.
Det hadde kostet lite for AN med en unnskyldning for et år siden etter at Kunda ble frikjent for beskyldning om feiloperasjon – langt mindre enn et eventuelt tillitshavari i Salten tingrett.
Det er ingen motsetning mellom å ta samfunnsoppdraget på alvor, og si unnskyld når det trengs.