Kan ikke Skup-metoderapporter klages inn for PFU, får tilhengerne av en uavhengig klageinstans for pressen et nytt sterkt argument, skriver Anders Cappelen.

(Publisert i Dagens Næringsliv 18. november 2013)

Les også: Alvorlig hull i selvjustisordningen

Debatten om Marit Christensens bok ”Moren” har aktualisert spørsmålet om hva som kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Om kort tid skal Norsk Presseforbund avgjøre om klager på journalisters Skup-metoderapporter kan behandles i PFU. Saken har tatt år å lande, og er både prinsipielt viktig og vanskelig for pressen fordi det berører redaktøransvaret.

Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) premierer årets beste journalistikk med selve Skup-prisen og Skup-diplomer. For å være med i konkurransen, må journalister skrive en metoderapport om arbeidet med publiserte saker.

Det er med andre ord en direkte sammenheng mellom den enkelte Skup-metoderapport og konkrete redaksjonelle artikler eller innslag. Rapportene handler om noe som alt er publisert, og de publiseres selv på nettstedet Skup.no.

Dagens selvjustisordning der PFU avsier uttalelser i klagesaker, er et hovedargument for at vi ikke trenger en uavhengig klageinstans for pressens maktmisbruk. PFU-systemet skal sikre at pressen selv tar ansvar og rydder opp. Finner PFU at en artikkel eller innslag er i strid med god presseskikk, må disse merkes med PFUs dom.

I praksis er PFU eneste reelle mulighet for de aller fleste av oss til å få prøvd vår sak når vi mener oss utsatt for pressens maktmisbruk. For borgere og virksomheter som urettvist henges ut av pressen i Skup-metoderapporter, er det derfor uholdbart at de ikke kan klages inn for PFU.

Dette er ingen liten fillesak for den som rammes. Ved Google-søk på personer eller virksomheter som har vært sentrale i sakene Skup-metoderapporter omtaler, finner man raskt at rapporter publisert på Skup.no kommer høyt opp i søket.

Når PFU ikke behandler klager på faktafeil og grove, usanne beskyldninger i slike rapporter, er man i realiteten forsvars- og rettsløs mot journalisters gjengivelse av redaksjonelt stoff som strider med god presseskikk. Dette innebærer et hull i selvjustisordningen som svekker den tillit publikum bør ha til den.

Vi er i dag i en situasjon der publiserte avisartikler, tv- og radioinnslag kan ha blitt klaget inn for PFU og felt for god presseskikk her, mens deler av dem gjengis eller gjenfortelles i Skup-metoderapporter. NRK Brennpunkt-journalistenes metoderapport ”Nav – diagnose mens du venter” er eksempel på en rapport som inneholder presseetiske brudd Brennpunkt ble felt for i PFU i 2012. Men som altså ikke kan PFU-merkes med ”Felt for brudd på god presseskikk”.

Eneste mulighet som da gjenstår for den som rammes av uetisk omtale i Skup-metoderapporter, er å gå til søksmål. Gitt de ressurser og kostnader en rettslig prosess medfører, er dette bare mulig for de rikeste og mest ressurssterke. Risikoen for å tape mot pressen i retten er, som kjent, stor, og kan ruinere en vanlig lønnsmottager.

Kan ikke Skup-rapporter klages inn for PFU, er dette noe som først og fremst rammer de mindre ressurssterke klagerne. For dem blir det da umulig å renvaske seg, og få gjort noe med eventuelle presseetiske brudd i rapportene.

Dette kan være personer som ikke har søkt offentlighet, og som så å si aldri har vært synlige i det offentlige rom tidligere. Skup-metoderapporten publisert på Skup.no kan da komme til å bli liggende øverst i søkemotorsøk på deres navn i uoverskuelig fremtid, og skade dem på ny og på ny. Og dette altså til tross for at de opprinnelige redaksjonelle produktene er blitt felt for brudd på god presseskikk i PFU. Dette er ikke rimelig, og slik bør det ikke være.

Norsk Presseforbund vedtok for to siden at PFU kan behandle klager på journalisters private Facebook- og Twitter-meldinger ”når det er åpenbart at ytringen/innholdet er publisert som en del av den redaksjonelle virksomhet”. En Skup-metoderapport er 100 prosent basert på redaksjonell virksomhet.

Norsk Redaktørforening har avgitt følgende innstilling, og som peker mot en fornuftig løsning:

”NR-styret støtter forslaget fra Revisjonskomiteen om at det skal være adgang til å klage publiserte metoderapporter til SKUP inn for PFU, men gjør oppmerksom på at det kan oppstå flere tilfeller der ansvarlig redaktør ikke har verken etisk eller juridisk ansvar for slik rapport, og særlig i tilfeller der prosjektet ikke er publisert i en redaktørstyrt publikasjon. Det må derfor være mulig for klagerne å peke på rapportforfatterne som ansvarssubjekter i klage til PFU, i de tilfeller en redaktør ikke står inne for rapporten.”

Anders Cappelen har utgitt bok om presseetikk, og skrevet over 20 PFU-klager på vegne av klienter de siste fem årene.