Her er et eksempel på en PFU-klage som ble avvist av PFU-sekretariatet ved «forenkling» av klagesaken.
PFU-sekretariatet og PFUs måte å avvise klager på, er å henvise dem til såkalt forenklet behandling. Det innebærer at sekretariatet skriver en innstilling der det konkluderes at god presseskikk åpenbart ikke er blitt brutt.
Av Anders Cappelen
Det blir ikke gjennomført tilsvarsrunde i klagesaker som ”forenkles”, og innklaget redaksjon trenger ikke svare på noe. På neste PFU-møte avgjør så PFU-medlemmene om innstillingen skal følges eller ikke. Det er ikke kjent hvor mange ganger PFU har ”snudd” en innstilling om forenklet behandling, en kvalifisert gjetning er i under enn i 1 prosent av tilfellene.
Forenklet behandling betyr at PFU ikke realitetsbehandler klagen. Og PFU følger altså sekretariatets innstilling i anslagsvis 99 prosent av ”forenklet-klagene”. Her ligger det derfor en stor mulighet for sekretariatet til å utøve vilkårlig makt og i praksis nekte å behandle en klage fra en bestemt klager.
I 2010 ble 67 klagesaker avgjort ved forenklet behandling. I 2014 var tallet 194, etter en økning på nesten 33 prosent fra 2013. I 2015 ble 203 klager «forenklet». Økningen har med andre vært dramatisk i senere år, og større enn økningen i det totale antall klager.
LES OGSÅ:
Anders Cappelens sammenligning av PFU og Oslo tingretts avgjørelser i Eide-saken: «Når loven er strengere enn etikken»
Her er dommen i Oslo tingrett av 30. juni 2017, og her er PFUs avgjørelse
Her er Anders Cappelens redegjørelse for bakgrunn og fakta i Eide-saken
LES OGSÅ:
«Forenklet behandling – fallitterklæring fra PFU-sekretariatet»
«Eides protest mot forenklet behandling»
Eides PFU-klage på TV 2s publiseringer 2. februar 2015
PFU-sekretariatets innstilling om forenklet behandling
(Per Kristian Eide klagde i 2015 først inn TV 2s publiseringer om ham 24. august 2014. Klagen er gjengitt under, og ble altså «forenklet» av både PFU-sekretariatet og PFU. Siden i 2015 klaget Eide inn TV 2s publiseringer om ham 2. februar 2015. Også denne gangen «forenklet» PFU-sekretariatet. Men etter protest avgjorde PFU at denne klagen ikke kunne forenkles, og full klagebehandling ble igangsatt. PFU frifant imidlertid til slutt TV 2. I lenkene over kan man lese klagen på 2. februar 2015-publiseringene og følge saksgangen).
Når PFU-sekretariatet «forenkler», er det fordi det mener det er åpenbart at det ikke foreligger noen presseetiske brudd.
La oss da vurdere hvor åpenbart dette var i en klagen som PFU-sekretariatet og PFU forenklet i 2015.
Vedlegg 1
Utskrift av tv-innslag 24. august 2014
Lengde: 3.38
Publisert kl. 21.11.30
Journalist: Sophie Lund Aaserud
Nyhetsoppleser Sturla Dyregrov: To sakkyndigrapporter utarbeidet for Helsetilsynet slår fast at pasienter som deltok i et hjerneforskningsprosjekt i Oslo, ble utsatt for risiko som i verste fall kunne kostet dem livet. Den ansvarlige kirurgen ved Oslo universitetssykehus mener rapportene er feil.
(Bilder av Dag Bruusgaard, sittende utendørs i fluktstol)
NEM-leder Dag Bruusgaard: Det står dødelighet 1,5 %!
Journalist Sophie Lund Aaserud: Dag Bruusgaard leder den Nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, og er en offentlig oppnevnt vaktbikkje. Han har lest rapportene med stor interesse.
Bruusgaard: Det har vært en vekker. Det gjør at vi nå kommer til å ha dette som tema.
Lund Aaserud: Og tema er: Hvor stor risiko kan en forsker utsette en pasient for?
(Bilder av Tina Marie Bjørke med lite barn og mann)
Pasient Tina Marie Bjørke: Kan du holde ho litt?
Lund Aaserud: Tobarnsmoren Tina Marie Bjerke har vannhode, en alvorlig hjernesykdom med få behandlingsmuligheter. For to og et halvt år siden var hun innlagt på Rikshospitalet for å måle trykket inne i hodet. Da spurte kirurgen Tina Marie om han samtidig kunne ta en vevsprøve av hjernen hennes for å forske på denne lidelsen. Det sa hun ja til.
(Bilder av nyhetsoppleser Arill Riise fra 6. desember 2012)
Nyhetsoppleser Arill Riise: TV 2 kan i kveld avsløre at Oslo universitetssykehus umiddelbart har stoppa et forskningsprosjekt etter at minst to pasienter har fått alvorlige hjerneskader.
(Enkeltbilder av seks pasienter fyller skjermen)
Lund Aaserud: TV 2 har tidligere fortalt historien til seks av pasientene som sa ja til å være med på forskningsprosjektet. Flere sa at de aldri hadde blitt med om dersom de hadde fått vite hvor farlig det var.
(Bilder av pasientjournal)
Tina Marie Bjørke: Det ble aldri nevnt ordet hjerneblødning. Hadde det vært nevnt, så hadde jeg sagt nei.
(Bilder av Dag Bruusgaard utendørs i fluktstol)
Bruusgaard: Her må man virkelig vite at pasientene er klar over hva de går med på.
(Bilder av vindu hvor det står ”Statens helsetilsyn”)
Lund Aaserud: Helsetilsynet startet en omfattende granskning og ba sakkyndige fra både Sverige og Danmark vurdere blant annet forsvarligheten i forskningsprosjektet.
(Bilder av Tina Marie Bjørke og hennes mor)
Moren til Tina Marie Bjørke: Her står det at …
Lund Aaserud: Tina Marie og moren leser sakkyndigrapportene.
Moren til Tina Marie Bjørke: At det ikke er overraskende …
Lund Aaserud: For den danske sakkyndige er ikke overrasket over at noen fikk en hjerneblødning.
Moren til Tina Marie Bjørke: Og tre pasienter har fått en blødning ut av 122 ved biopsi og innlegging av trykkmåler, er derfor ikke overraskende.
Tina Marie Bjørke. Nei. Det er jo å spille russisk rulett med livet til folk.
(Bilder av sakkyndigrapport)
Lund Aaserud: De sakkyndige er enige om at det var 1 – 3 % risiko for hjerneblødning. I tillegg skriver den danske sakkyndige at risikoen for dødelige komplikasjoner etter en hjernebiopsi ligger på mellom 0,6 og 1,5 %.
Bruusgaard: Dette er virkelig noe som Helsetilsynet må ta tak i. Hvis det er riktig at dødeligheten er av størrelsen over 1 %, så er den informasjonen pasientene fikk, høyst utilstrekkelig.
(Bilder av tekst på skjerm)
Lund Aaserud: I en e-post til TV 2 skriver hjernekirurgen:
(mannsstemme leser opp)
De sakkyndige uttalte seg om en annen og langt mer risikofull biopsi enn den som var brukt i forskningen.
Ifølge Oslo universitetssykehus´ tilsvar til de sakkyndige er det grovt feilaktig å angi en dødelighet på 1,5 % ved den aktuelle biopsien. Det sakkyndiges risikovurdering er basert på gale forutsetninger.
Lund Aaserud: Fordi vevsprøven ble tatt samtidig med et annet inngrep, mener kirurgen risikoen ble lavere, og at de sakkyndige ikke tok hensyn til dette. Kirurgen skriver at samtlige pasienter signerte samtykkeskjema som omtaler tilleggsrisiko, og at de fikk muntlig informasjon om at det var en risiko for infeksjon og hjerneblødning på 1 – 2 %.
Tina Marie Bjørke: At man kan dø i verste fall, og at man kan få en blødning, det var jeg overhodet ikke klar over.
*****
I debattfeltet under artikkelen «Forenklet behandling – fallitterklæring fra PFU-sekretariatet» publisert i Journalisten.no 23. november 2015, skrev Anders Cappelen følgende kommentar:
Løken Stavrums maktmisbruk
Hva gjør PFU-sjef Kjersti Løken Stavrum når hun ikke liker en PFU-klage? Hun «forenkler».
Eksemplet i saken over er ikke første gang hun har avskåret nevrokirurg Per Kristian Eide fra å klage til PFU på TV 2s gjentatte angrep på ham.
Eide klagde i februar 2015 på to TV 2-reportasjer publisert i august 2014. Svaret fra Løken Stavrums sekretariat kom 13. april:
”Vi har vurdert klagen og kommet til at en klagebehandling av denne med fordel kan vente til endelig avklaring av 141/13. En omfattende tilsvarsrunde av denne nye klagen i forkant av utvalgets vurdering av 141/13, vil kunne skape unødig repeterende arbeid for alle parter.”
Etter at TV 2 ble felt i PFU på en rekke punkter 22. juli 2015, hørte ikke Eide noe mer om klagen på TV 2-reportasjene fra august 2014. Etter purring kom følgende svar fra PFU-sekretariatet:
”Sekretariatet har nå vurdert klagen, og vil oversende den til utvalget med forslag om forenklet saksbehandling, fordi det etter sekretariatets mening ikke foreligger brudd på god presseskikk.”
I PFU-sak 141/13 (den såkalte ”monsterklagen”) ble TV 2 blant annet felt for at pressekanalen ”bevisst utelot vesentlige opplysninger som kunne belyst saken bredere. For eksempel unnlot TV 2 å fortelle at forskningsprosjektet var vurdert og godkjent av myndighetene,”.
I det innklagede tv-innslaget fra august 2014 var denne vesentlige opplysningen på ny utelatt.
Hvordan kunne Løken Stavrum mene at det er så åpenbart at presseetiske brudd ikke ble begått i TV 2-reportasjene i august, at Eides klage på disse kunne avgjøres ved forenklet behandling? Dette er ganske overraskende ettersom Eide klagde på nøyaktig det samme som TV 2 ble felt for 22. juni 2015.
I PFU-sak 186/13, som også ble behandlet 22. juni i år, ville PFU-sekretariatet frifinne NTB for å ha beskyldt Eide for å ha drept en pasient med sin forskning, selv om pasienten beviselig døde av noe helt annet. Det innstilte også på at det var helt greit at NTB ikke konfronterte Eide med beskyldningen. Men dette godtok ikke PFU, og «snudde” innstillingen.
Løken Stavrum ville også frifinne Aftenposten og TV 2 for i over et halvt år å ha publisert leserkommentarer hvor Eide ble sammenlignet med nazilegen Josef Mengele. Dette viser at hun og hennes sekretariat har mistet det presseetiske gangsynet i dette sakskomplekset. Også her måtte PFU gripe inn og ”snu” sekretariatets frifinnende innstilling.
Sekretariatet klarte å unngå realitetsbehandling av Eides klage på TV 2s publiseringer i august 2014 ved å henvise den til forenklet behandling. Dette til tross for at klagen var like godt begrunnet som det PFU-sak 141/13, var. Og nå vil sekretariatet altså hindre PFU i å behandle en ny klage fra Eide, denne gang på TV 2s publiseringer 2. februar i år.
I mellomtiden har Eide stått frem i Aftenposten med hard kritikk av PFU-sekretariatet:
http://www.aftenposten.no/m…
Undertegnede så heller ingen grunn til å legge skjul på hva jeg mente, her i en kronikk i Dagens Næringsliv: http://anderscappelen.no/20…
Kjersti Løken Stavrum ønsker ingen vitner når PFU i morgen skal ta stilling til PFU-sekretariatets henvisning av Eides siste klage til forenklet behandling. Da Eide selv ikke kunne være til stede, pekte han ut meg til å representere seg. Her er svaret fra Kjell Nyhuus i sekretariatet:
“Vi anser imidlertid ikke Cappelen som part i denne saken. I lukkede saker er det vår praksis at det er partene som er til stede.”
Men her er ikke Nyhuus helt etterrettelig. PFU-sak 076/13 var en lukket sak, og der bare PFUs uttalelse til slutt ble publisert. I denne saken ønsket klager at jeg skulle representere ham på PFU-møtet, og det var den gang problemfritt for PFU-sekretariatet. Men da het sekretariatslederen Per Edgar Kokkvold.
Til slutt et råd til alle som måtte vurdere å klage til PFU: Unngå for enhver pris å kritisere Kjersti Løken Stavrum og PFU-sekretariatet før PFU har avgjort klagen! De vet å hevne seg.