EMDs avvisning av Avisa Nordlands anke på høyesterettsdommen i Kunda-saken sementerer en dom som begrenser medienes handlingsrom. Redaktørforeningens strategi om anke enhver dom mot pressen har slått tilbake.
Av Anders Cappelen. Publisert i Medier24.no 24. april 2018
LES OGSÅ:
«Kunda-saken – PFUs største skandale»
”PFU-føringer farlige for journalister»
«Når loven er strengere enn etikken»
«Etterlatte PFU-inntrykk»
«PFU-ledernes etterlatte inntrykk»
EMD (Menneskerettsdomstolen i Strasbourg) konkluderte at Avisa Nordland (AN) ikke var blitt utsatt for uakseptabel knebling av ytringsfriheten, og at anken var ”manifestly ill-founded” – åpenbart grunnløs. Nå har pressen fått en endelig dom som stiller nye og strengere krav til redelighet.
AN anklaget gastrokirurg Rastislav Kunda ved Nordlandssykehuset for uten grunn å ha operert friske personer, og derved ødelagt helsen deres. Avisen underslo samtidig opplysninger i en sakkyndigrapport som viste at Kunda hadde god grunn for å operere, og som redaksjonen beviselig var kjent med.
Sentrale opplysninger kan ikke utelates. Det viktigste nye i Høyesteretts enstemmige Kunda-dom er et krystallklart påbud i ærekrenkende omtale om ikke å utelate faktaopplysninger som på en vesentlig måte ville påvirket publikums oppfatning av saken. Slik utelatelse er typisk når medier pumper opp en påstått skandale. Oslo tingrett slo ned på nettopp dette da TV 2 i juni i fjor ble dømt for injurierende omtale av nevrokirurg Per Kristian Eide. TV 2 anket en halvtime etter at dommen falt.
Høyesterettsdommen forsterker videre kravet til aktsomhet ved videreformidling av kilders påstander. Høyesterett krever nå at ”journalisten må distansere seg fra beskyldningene”.
Ekstra vondt for pressen er det at dommen stadfester at leder- og kommentarartikler skal vurderes strengere enn nyhetsjournalistikk: ”Terskelen for å akseptere videreformidling av utsagn er lavere enn når avisen publiserer egne oppfatninger i kommentarer og ledere.” Her er presseetikken på kollisjonskurs med gjeldende rett. Pressens Faglige Utvalg (PFU) insisterer fortsatt på at terskelen skal være laverefor leder- og kommentarartikler.
Da Dagbladet ble dømt i Oslo tingrett i den såkalte Schjenken-saken, skrev presseveteran og tidligere PFU-leder Sven Egil Omdal i en kommentar at faktafeil i kommentarartikler måtte vurderes like strengt som i nyhetsjournalistikk: ”Men fakta i en kommentar kan ikke ha sterkere beskyttelse enn fakta i en nyhetsreportasje.” Dagbladet ble siden dømt i Høyesterett for beskyldninger fremsatt på kommentarplass, anket så til EMD som også her avviste anken som ”åpenbart grunnløs”.
Tvilsomt råd. I ettertid fremstår det som uklokt av AN å anke til EMD. Det manglet ikke på advarsler. ”Jeg er redd NR (Norsk Redaktørforening) ved sin tilråding undervurderer de journalistfaglige og presseetiske svakheter ANs dekning har de første dagene,” skrev Thor Woje, tidligere sjefredaktør i Romerikes Blad og PFU-leder i AN 10. mars 2015.
NR-leder Arne Jensen svarte tre dager senere: ”Dersom vi forfølger dette resonnementet, vil resultatet bli at EMD kun slår ned på tilfeller hvor nasjonale domstoler straffer den helt plettfrie og perfekte journalistikken. Det er et livsfarlig resonnement, som vil gi et solid handlingsrom for politikere og nasjonalt rettsvesen til å straffe helt legitim og faglig fundert journalistikk.”
Norske mediehus som saksøkes for injurier har fulgt Jensens råd: Inngå aldri forlik, ikke innrøm noe, ank så lenge det er mulig. EMDs avgjørelser i Kunda- og Schjenken-sakene viser at NR og mediehusenes rettslige ”hardball”-strategi i svake saker innebærer risiko for dommer som skjerper kravene til journalistikken.
”Men vi vant jo i PFU!” ANs rettstridige angrep fikk konsekvenser for Kunda. ”Min kone forsøkte å ta livet sitt, og selv måtte jeg søke hjelp for selvmordstanker,” uttalte han til NRK. Han ble politietterforsket og måtte nærmest flykte fra Norge. Da AN 22. mars omtalte EMDs anke-avvisning, var det ingen empati med Kunda å spore, langt mindre noen erkjennelse av at noe var feil ved journalistikken. Sjefredaktør Jan-Erik Hanssen gjentok det han har forsvart seg med hele veien: ”De presseetiske sidene ble akseptert av PFU”.
Med EMDs avvisning av ANs anke har vi fått den endelige bekreftelsen på at PFUs frifinnelser av fire redaksjoner i Kunda-saken er selvjustisordningens svarteste øyeblikk og største skandale. Kunda har sagt at om han hadde fått medhold i PFU, ville det ikke blitt noen rettssak.
Anders Cappelen er forlegger og PFU-klageskribent. Han var i 2014 ubetalt rådgiver for Rastislav Kunda, og bistår Per Kristian Eide i arbeidet med å ansvarliggjøre TV 2.